Derfor er byfolk lykkeligst

  • Jo tettere folk bor, jo mer fornøyde er de med nabolaget, viser to nye studier.

    Jo tettere folk bor, jo mer fornøyde er de med nabolaget, viser to nye studier.

    Foto
    www.shutterstock.com

Folk som bor tett i byen, er mer fornøyd med det sosiale livet sitt enn de som bor i nabolag med færre folk, viser ny forskning.

Derfor er byfolk lykkeligst

Artikkelen er også publisert på forskning.no

Som en del av løsningen på klima- og miljøproblemene skal byene bygges tettere enn før.

Villafolket vil få mindre plass å boltre seg på, flere skal bo i leiligheter, og husene skal bygges i høyden. Men hva gjør det med livskvaliteten vår å bo så tett?

To nye studier viser at jo tettere folk bor, jo mer fornøyde er vi med nabolaget og jo mer tilfredse er vi med det sosiale livet vårt.  

I områder med mange mennesker, godt kollektivtilbud og mange møteplasser er det nemlig lettere å opprettholde flere vennskap og tette sosiale bånd.

Og det gjør noe med følelsen av lykke og velvære, ifølge studiene.

Stilte spørsmål om hva de liker 

Forskere har gjennomført spørreundersøkelser i 45 ulike nabolag i Oslo-regionen, både i og utenfor byen. Til sammen svarte 1344 innbyggere på spørsmål om det sosiale livet sitt og hva de liker og ikke liker med nabolaget de bor i.

Forskerne gjorde også dybdeintervjuer med ti innbyggere som bor i områder med ulik grad av befolkningstetthet.

Undersøkelsene er gjennomført av Kostas Mouratidis, doktorgradsstudent på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Avliver myten om den upersonlige byen

Tidligere forskning har vist at personlige relasjoner er en av de viktigste ingrediensene for et lykkelig liv. Mouratidis ønsket derfor å undersøke hvilke konsekvenser det har for folks sosiale liv når byene blir stadig mer kompakte.

– Det har lenge vært en oppfatning om at sosiale relasjoner i byen ofte er upersonlige og overfladiske, fordi folk kan forsvinne i mengden av mennesker, sier Mouratidis.

– Men funnene i disse studiene viser at dette ikke stemmer. Folk trives i byen, nettopp fordi samvær med andre mennesker er så lett tilgjengelig, konstaterer han.

Treffer venner oftere

En av forklaringene på at byboerne er mer fornøyde, er at de har bredere sosiale nettverk enn de som bor i forstedene. Når mange mennesker bor nær hverandre, møtes folk oftere, og det er lettere å opprettholde vennskapsforhold.

Det er kort avstand til venner og familie, og et godt utbygd kollektivtilbud gjør det enkelt å bevege seg rundt.

Mange møteplasser

Ifølge de to studiene spiller også byens mange møteplasser, som parker, lekeplasser, kafeer, restauranter og utesteder, en viktig rolle for et rikt sosialt liv.

En av de spurte, en mann i 70-årene, sa det slik: «Vi kan møtes her hjemme eller på restauranten. Tilbudet er veldig godt». En kvinne i 30-årene var av samme oppfatning: «Med alle kafeene, restaurantene og parkene som er rundt her, er det enkelt å finne noe å gjøre.»

En annen kvinne trakk fram de korte avstandene: «…det er enkelt for meg å møte venner. Ettersom jeg bor så nærme sentrum, kan jeg gå hjem til familien min, og det er viktig», sa hun.

Savner byen

Men handler ikke dette om personlige preferanser? At de som liker det urbane livet, bor i byen og trives i byen? For å svare på dette tok Mouratidis med 64 personer som har bodd i begge typer steder, altså i tett befolkede og spredt befolkede nabolag.

Det viste seg at de som flyttet fra forstedene og inn til byen ble mer fornøyde med nabolaget. «Det var veldig fint der jeg bodde tidligere, med naturen tett innpå, og jeg kunne plukke blåbær til dessert hvis jeg ville. Men jeg var så langt unna alt og alle, selv om det var bare 20 minutter fra t-banen», svarte en kvinne i 50-årsalderen som hadde flyttet til byen.

En annen, som hadde flyttet i motsatt retning, savnet det byen hadde å by på: «Det var så lett å komme seg til alt – kafeer, kino, teater og sånn. Og kollektivtilbudet gjorde det lett å reise rundt», sa hun.

Funnene viser at folk i alle aldre trivest best i urbane nabolag. Men når det gjelder husholdninger med barn, er bildet noe annerledes.

Ingen forskjell for barnefamilier

Den eneste gruppen som var like fornøyd i og utenfor byen, er barnefamilier.

Det er flere grunner til at mange, og spesielt barnefamilier, foretrekker å bo i forstedene, påpeker Mouratidis i studien.

For det første er boligprisene i byen, særlig i Oslo, høye. Og som regel får du mindre bolig i byen enn du gjør for samme pris utenfor sentrum. 

Det er også mange barnefamilier som foretrekker nabolag med færre folk, fordi de oppfattes som tryggere. Boligene der har også oftere private uteområder som barna kan løpe rundt i.

Bråk, asfalt og angst

Men alt er ikke bedre i byen.

Flere folk har angst i de tettest befolkede områdene av Oslo, viser en relatert studie som er under publisering.

Det kan ha sammenheng med at kompakte byområder ofte oppfattes som bråkete og mindre trygge, og at tilgangen til naturområder er mer begrenset, ifølge studien. I tillegg blir noen overstimulerte av byens høye tempo.

– Men disse problemene er fortsatt nokså begrenset i Oslo sammenlignet med store byer i andre land. I Oslo er støynivået relativt lavt, det blir mindre biler, det er parker i alle bydelene, og skogen og fjorden er i nærheten, sier Mouratidis.

– Dette er egenskaper ved byen som det er viktig opprettholde for at folk skal trives, påpeker han.

Referanser:

Mouratidis, K. (2017). Built environment and social well-being: How does urban form affect social life and personal relationships? Cities.https://doi.org/10.1016/j.cities.2017.10.020

Mouratidis, K. (2017). Is compact city livable? The impact of compact versus sprawled neighbourhoods on neighbourhood satisfaction. Urban Studieshttps://doi.org/10.1177/0042098017729109

Mouratidis, K. (2018). Compact city and subjective well-being: The role of urban form in life satisfaction, hedonic well-being, and eudaimonia. Under publisering.

Published 6. February 2018 - 7:53 - Updated 15. February 2018 - 9:44