Du kan beregne fare for oversvømmelse i huset ditt

  • Klimaendringer betyr mer nedbør. I byer med mye asfalt finner vannet nye veier.
    Foto
    Shutterstock

I fremtiden kan du beregne hvor utsatt huset ditt er for oversvømmelse før du blir rammet. Dette kan være av interesse både for deg som privatperson, men også for kommuner, utbyggere og forsikringsselskaper.

Du kan beregne fare for oversvømmelse i huset ditt

Geir Torgersen har studert skader som oppstår ved korte, intense regnskyll i byområder der avløpssystemene ikke klarer å ta unna vannet. Han tok nylig doktorgrad ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og jobber til daglig som dekan ved Høgskolen i Østfold.

– Byer er spesielt sårbare for oversvømmelser. Tette arealer som tak og mye asfalt gjør at nedbøren ikke kan filtrere i grunnen, men fort samles i store vannstrømmer som kan ta uønskede veier. Når vi i tillegg opplever at urenset kloakk renner inn i kjellere er katastrofen total, sier Torgersen.

Geir Torgersen har tatt doktograd på oversvømmelse i byer.

Geir Torgersen har tatt doktograd på oversvømmelse i byer.

Foto
Bård Halvorsen
Modell som beregner faren
I sitt arbeid har Geir Torgersen sett på hvordan utformingen av terrenget rundt boligen påvirker risikoen for oversvømmelse. Han har undersøkt et større antall hus i Fredrikstad. Halvparten av disse har hatt registrerte skader fra oversvømmelse.

– Jeg har kartlagt hva som kjennetegner hus som har hatt oversvømmelse, og sett på terrenget rundt huset, som kurver, skråninger, hvor høyt husene ligger i terrenget mm, sier Torgersen. Med disse datakildene har han laget en modell som kan brukes for å vurdere hvor stor fare det er for flom i et område.

Nyttig for mange
Modellen plasseres inn i et digitalt kart. Kartet kan brukes av flere parter:

  • Kommunene kan med denne modellen både beregne faren for oversvømmelse ved planlegging av nye boligområder og ta hensyn til dette når de rehabiliterer avløpsanlegg.
  • Forsikringsselskaper kan beregne risikofaktorer og justere forsikringspremier etter hvor huset ditt ligger og hvilke tiltak du har satt i stand for å sikre deg mot flom.
  • Hver enkelt innbygger kan planlegge for tiltak som unngår oversvømmelse både for sitt eget hus og for naboen. Du kan også legge til informasjon om selve huset: Har du kjeller, er huset arkitekttegnet, steinlagt gårdsplass, helning på veien og drenering ved huset?

En stor del av Torgersens arbeid har vært å analysere skadedata fra forsikringsselskapene for å finne kjennetegn ved skader som faktisk har skjedd. Erfaringer fra steder og hendelser med mye skade kan gi verdifull informasjon som kan brukes til å redusere risikoen for framtidige skader. Analysene kan bidra til å klassifisere boliger som er utsatte. Det kan videre gjøre at beboere som er i faresonen kan bli bevisste på dette og motiveres til selv å gjøre forebyggende tiltak.

Asfalt og hustak i byer bidrar til at vannet ikke filtreres i bakken, men finner nye veier.

Asfalt og hustak i byer bidrar til at vannet ikke filtreres i bakken, men finner nye veier.

Foto
Ole Petter Skallebakke
Våtere og villere
Skader etter ekstremvær har fylt nyhetsbildet denne høsten. Blant annet har vi sett hvordan orkan og mye regn har ført til store ødeleggelser på de karibiske øyer og i flere av landene rundt Mexicogolfen. Vi har ennå ikke opplevd tilsvarende tilstander i Norge eller Skandinavia. Men etter en av de verste hendelsene med store mengder nedbør over København sommeren 2011, ble skadene beregnet til opp mot 6 milliarder danske kroner. I Norge har Agderfylkene og Telemark blitt spesielt kraftig rammet de siste ukene, og det snakkes om skader for over en halv milliard kroner.

Forskere over hele verden er enige om at vi også i vår del av verden går mot et våtere og villere klima. Hvert år er det flommer i Norge.

Den største kostnaden ved en oversvømmelse er naturlig nok reparasjon av de materielle skadene. I doktorgradsarbeidet har Torgersens også sett på muligheten for å estimere en «utrygghetskostnad».

En psykisk belastning
Torgersen har også sett på den psykiske belastningen oversvømmelser i byer har for den enkelte huseier.

I en verdsettingsstudie har mer enn 1000 personer svart på spørsmål knyttet til utrygghet for oversvømmelse. Han ser en klar sammenheng mellom de som har opplevd å ha hatt flom og villigheten til å betale for å slippe at det gjentar seg. Ved å inkludere denne «kostnaden», kan det forsvares å ha høyere investeringer i forebyggende tiltak.

– Tenk på den psykiske belastningen det er for en som har opplevd dette å grue seg for neste store regnskyll, fordi du kanskje får kjelleren full av vann. Når forebyggende prosjekter skal prioriteres, bør kommuner i større grad være bevisst på den psykiske belastningen og tap av livskvalitet som det innebærer å få oversvømmelse i egen bolig. Dette er en «kostnad» som ofte blir glemt, men som for samfunnet som helhet blir et tillegg til det som det koster å reparere alle de materielle skadene, sier Torgersen.

 

Published 2. november 2017 - 9:41 - Updated 2. november 2017 - 12:12