I en ny studie har stipendiat Christina Steppeler sammenlignet fôr som laks, svin, storfe og kylling med forekomsten av tarmkreft hos mus. Det mest overraskende var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten hadde høyest forekomst av tarmkreft.
Arbeidet viste, overraskende nok, ingen forskjell i antall svulster i tynn- eller tykktarmen mellom gruppene, uansett om musene spiste laks, svin, storfe eller kylling.
– I tykktarmen var det ingen forskjell på kreftforekomsten mellom de som spiste laks og de som spiste de ulike kjøttslagene, verken på antall svulster eller størrelsen på dem. Det var heller ingen forskjell mellom rødt og hvitt kjøtt, i motsetning til hva vi hadde forventet, sier Steppeler.
– Overraskelsen var at det var gruppen av mus som spiste den karbohydratrike referansedietten som hadde høyest forekomst av tarmkreft, både i tynn- og tykktarm.
Rødt kjøtt-hypotesen
I Norge er tynntarmskreft svært sjeldent, mens tykktarmskreft er den fjerde vanligste kreftformen blant voksne mennesker. I flere forskningsoppsummeringer regnes laks som beskyttende for tykktarmskreft. International Agency for Research on Cancer klassifiserte rødt kjøtt som sannsynlig kreftfremkallende med tanke på tykktarmskreft i 2015. En av hypotesene for dette er knyttet til hemjern, som det finnes mer av i rødt kjøtt som storfe og svin enn i hvitt kjøtt som kylling. Teorien er at hemjernet stimulerer ugunstige prosesser i tarmen, for eksempel at det kan øke nedbryting av fettmolekyler til en mer skadelig form, i en slags harskningsprosess. Jo rødere kjøtt, jo mer kreftfremkallende burde det dermed være.
– Resultatene fra studien viste ingen forskjell på antall svulster i tynntarmen mellom de ulike gruppene av mus, men størrelsen på svulstene var litt mindre blant dem som spiste laks enn blant dem som spiste storfekjøtt. Det understøtter den rådende hypotesen om at laks er sunnere enn storfekjøtt, sier Christina Steppeler.
Slik foregikk studien
Forskere ved NMBU Adamstuen har brukt 128 mus av typen A/J Min/+-mus til å sammenligne hvordan ulike kjøttslag og laks i fôret påvirker kreftprosessen.
Tidligere forsøk har vist at metoden (musemodellen) som er brukt her, sannsynligvis gjenspeiler menneskets kreftutvikling mer nøyaktig enn andre musemodeller.
Andre musemodeller er avhengige av å tilføre musene et kreftfremkallende middel i begynnelsen av et forskningsforløp for å fremkalle tarmkreft i dyrene. Deretter blir musene gitt den matvaren eller det stoffet som skal testes ut. I NMBU sin musemodell blir matvaren eller stoffet som forskerne vil teste ut gitt til mus med frisk tarm, men med en genetisk disposisjon for tarmkreft. Dette gjenspeiler bedre hvordan mennesker utvikler tarmkreft.
Musene ble tilfeldig valgt ut til å spise enten varmebehandlet svin, kyllingbryst, kyllinglår, storfekjøtt, storfekjøtt med ekstra omega-6, laks eller en vegetarisk referansediett rik på karbohydrater. De ulike diettene besto av 40 % kjøtt eller fisk (beregnet som tørrvekt) og 60 % standard pulverfôr. Forsøksperioden varte fra musene var tre til 13 uker gamle.
For å etterligne et vestlig kosthold og utelukke kjente kreftbeskyttende faktorer var det lavt innhold av kalsium, vitamin D og fiber i diettene, unntatt i referansedietten. Laksedietten hadde sitt naturlieg innhold av vitamin D.
Rokker ved hemjernteori
Dannelsen av omdannede, skadelige fettstoffer (TBARS) i mage-tarm-kanalen økte i takt med mengde hemjern og umettet fett i diettene. I motsetning til hva som var forventet, fant altså ikke forskerne noen sammenheng mellom mengden av disse skadelige stoffene og kreftutvikling i tarmen.
Resultatene fra denne studien støtter dermed ikke den rådende hypotesen om at rødt kjøtt kan gi tarmkreft. De viser at det er behov for ytterligere forskning på dette fagområdet.
Fakta
Studien er en del av prosjektet Sunnere storfekjøtt, som finansieres hovedsakelig av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, med bidrag fra en samlet norsk kjøttbransje.