Vi vet lite om hvordan blandinger av kjemikalier virker på kroppen og hormonene våre. Nå skal norske og internasjonale forskere tette kunnskapshullene.
Vi er omgitt av stoffer som forstyrrer hormonene våre, stoffer som både finnes i naturen og som er laget av mennesker.
Både industrien og husholdningene slipper ut hormonforstyrrende kjemikalier. Klær, møbler, maling, bakepapir, kosmetikk og skismurning kan inneholde slike stoffer.
Kjemikaliene følger avfallet ut i naturen, der det kan bli tatt opp i næringskjeden.
Forskerne har kunnskap om stoffenes effekt hver for seg, men svært lite om hvordan kombinasjoner av disse stoffene påvirker helsen.
Folkehelsen skal sikres
NMBU, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet er tre av tolv institusjoner som gjennom fire år skal samarbeide i et internasjonalt prosjekt som skal undersøke effekten av slike stoffer hver for seg og i kombinasjon med hverandre.
− På verdensbasis trenger vi i dag flere forskere som kan vurdere effekten av potensielt farlige, naturlige og menneskeskapte hormonforstyrrende kjemikalier og deres blandinger, sier Lisa Connolly ved Queen`s University, Belfast. Hun leder forskningsprosjektet.
Hormonsystemet vårt styrer vekst, utvikling og fruktbarhet. Connolly vil undersøke hvordan kjemikaliene virker på disse viktige funksjonene.
- Vi må også finne ut om disse stoffene kan forårsake sykdom ved å svekke gunstige bakterier i tarmen, sier hun.
Prosjektet har fått navnet Protected og er finansiert av EU med fire millioner britiske pund. Oppstart er januar 2017.
Vil utvikle tester og analyser
Det er ikke er tilfeldig at Norge er så sterkt representert i prosjektet, for her har forskning på hormonforstyrrende stoffer stått sterkt gjennom mange år, sier professor Erik Ropstad ved NMBU.
− Vi skal se på hvordan ulike blandinger av hormonforstyrrende stoffer påvirker hjernens utvikling og funksjon, sier Ropstad.
Forskerne vil kombinere kunnskap om naturen med eksperimentelle studier på dyr og tilnærmingern vil være helhetlig og tverrfaglig.
Utvikling av gode tester og analyser er en del av prosjektet. Målet er å hindre eller minske eksponeringen for skadelige sammensetninger av kjemikalier.
− Miljøforskning med fokus på menneskers helse har i de senere årene vært nedprioritert både i EU og i Forskningsrådet, Norge. Derfor er det ekstra gledelig at Norge er så tungt med i denne studien, sier Ropstad.
Miks av 100 gifter
Den norske forskningen baserer seg blant annet på den store mor-barn studien (HUMIS), hvor det er gjort målinger på en rekke miljøforurensende stoffer. Folkehelseinstituttet skal bruke data innsamlet i HUMIS i sitt delprosjekt:
− Vi ser at norske nyfødte kan være utsatt for en miks av over 100 ulike gifter. Da nytter det ikke å studere hvert stoff enkeltvis, fordi det er summen av effektene som er av betydning, sier Merete Eggesbø som leder delprosjektet.
Hennes forskningsgruppe har mye erfaring med nye statistiske metoder for å analysere cocktail-effekter.
De vil også bruke data fra Eggesbøs studie der de testet tarmfloraen til 600 barn i nyfødt- og småbarnsperioden.
Giftige bakterier
Forskere ved Veterinærinstituttet skal undersøke hvordan giftige cyanobakterier påvirker levende celler. Disse bakteriene, som før ble kalt blågrønnalger, kan oppstå både i drikkevann og i saltvann.
− Cyanobakterier skiller ut stoffer som har østrogenlignende effekt, men vi vet lite om hvilke kjemiske substanser dette dreier seg om. Vi ønsker derfor å finne ut mer og utvikle metoder for å analysere disse stoffene, sier Gunnar Sundstøl Eriksen. Han leder delprosjektet sammen med Chris O. Miles.
Fakta
Prosjektet er kommet i stand gjennom utvekslingsprogrammet Marie Curie Innovative Training Network. PROTECTED står for PROTECTION against ENDOCRINE Disruptors.
15 stipendiater fra flere institusjoner og ni land skal arbeide med hvert sitt delprosjekt. Fire doktorgradsstipendiater er fordelt på norske institusjoner: to til NMBU, en til Folkehelseinstituttet og en til Veterinærinstituttet.
Foruten å forske innen egen institusjon skal stipendiatene gjeste samarbeidende institusjoner og samarbeide med kommersielle aktører for å sikre at ny kunnskap blir anvendt i samfunnet.
− Målet er også å trene og utvikle en ny generasjon eksperter slik at de blir i stand til å utvikle innovative analyseverktøy, sier professor Erik Ropstad ved NMBU.