Fremtidens diabetes er her

  • – Diabetesbehandlingen handler om mer enn medisiner og behandling. Vi er også avhengige av tillit og god kommunikasjon mellom pasient og behandler, sier Hjellset.

    – Diabetesbehandlingen handler om mer enn medisiner og behandling. Vi er også avhengige av tillit og god kommunikasjon mellom pasient og behandler, sier Hjellset.

    Foto
    Monkey Business Images/Shutterstock

De nye nasjonale retningslinjene for diabetes gir et helt nytt bilde på hvordan helsetjenesten tilnærmer seg diabetes.

Fremtidens diabetes er her

De siste to og halvt årene har nærmere 60 klinikere og brukere jobbet for å totalrevidere og digitalisere nasjonale faglige retningslinjene for diabetes. Postdoktor Victoria Telle Hjellset, Seksjon for folkehelsevitenskap ved NMBU har vært i ledelsen av to av de ni arbeidsgruppene som har jobbet frem de nye.

– Det har vært en fullstendig faglig gjennomgang av retningslinjene, blant annet på grunn av ny kunnskap, og ønske om ny fokus på kommunikasjon, mestring og motivasjon. I tillegg er innvandrerperspektivet nå ivaretatt i alle underkapitlene. De nye retningslinjene foreligger bare i digital form og er spesialskrevet for å passe til det digitale formatet, forteller Hjellset. Særlig skal kommunikasjonen mellom lege og pasient ble enda bedre.

Nasjonale retningslinjer for hele verden

Hun har ledet referansegruppen som har jobbet med innvandrerperspektivet. Norge har innbyggere fra alle verdenshjørner, og ulike innvandrer grupper må behandles ulikt, både med tanke på behandling, tilpassing og hensyn som må tas.

– Blant etniske nordmenn er det cirka tre prosent som har type 2 diabetes, mens det hos innvandrergrupper med Indisk og Pakistansk bakgrunn i samme aldersgruppe er opp mot 40 prosent. Andre innvandrer grupper har imidlertid lavere forekomst av type 2 diabetes.

Forskjellene betyr at vi også må ha forskjellige måte å jobbe med dem på.

– Det kan være ulike tiltak innen tidlig intervensjon, annerledes screening, andre prøvetakinger og justert medisinbruk. Vi har gjennomgått store mengder forskning, og det er GRADE-metoden som er brukt for å utforme anbefalingene, sier Hjellset.

Først i Europa med retningslinjer for helsekommunikasjon

De nye retningslinjene inneholder et eget kapittel om helsekommunikasjon, noe som er en nyvinning både i Norge og Europa.

– Diabetesbehandlingen handler om mer enn medisiner og behandling. Vi er også avhengige av tillit og god kommunikasjon mellom pasient og behandler, sier Hjellset.

Retningslinjene beskriver i detalj blant annet hvordan helsepersonell i førstelinjen kan kommunisere med pasientene for å bidra til mestring og motivasjon.

– Vi prøver å lage rammer for «den gode samtalen». Retningslinjene er laget med et sterkt brukerperspektiv, med tilgjengelig språk, slik at lege og pasient kan slå opp informasjonen sammen og bruke det som utgangspunkt for samtalen, sier Hjellset.

Hun tror god helsekommunikasjon vil bli svært sentralt i fremtidens helsetjeneste.

– Jeg håper at vi nå kan utnytte det arbeidet vi har gjort med kommunikasjonskapittelet i retningslinjene for diabetes på andre felter også, avslutter Hjellset.

 

 

Published 15. desember 2016 - 15:21 - Updated 4. juli 2017 - 13:13