Hva skal til for å få dispensasjon fra plan- og bygningsloven?

  • - Administrasjonens vurderinger og lokalpolitikernes prioriteringer gjør at dispensasjonsbruken ikke ser ut til å synke, sier stipendiat Leikny Gammelmo.

    Administrasjonens vurderinger og lokalpolitikernes prioriteringer gjør at dispensasjonsbruken ikke ser ut til å synke, sier stipendiat Leikny Gammelmo.

    Foto
    Nightman1965/Shutterstock

Er det virkelig sånn at det er lettere å få dispensasjon for noen enn for andre?  Nå har saksbehandlerne avslørt sin hemmelighet.

Hva skal til for å få dispensasjon fra plan- og bygningsloven?

Innstramningene i plan- og bygningsloven til tross: statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at antall dispensasjoner har økt de siste ti årene. Reglene for hva som skal til for å få dispensasjon åpner for bruk av skjønn. Ingen har krav på dispensasjon, reglene er uklare og skjønnet varierer fra kommune til kommune.

Det fører til at det er mange som har meninger om hvem som får og hvem som ikke får dispensasjon. Har det egentlig noe å si hvem du er og hvilken posisjon du har i samfunnet når kommunen avgjør om du skal få dispensasjon eller ikke? Hva påvirker kommunenes og saksbehandlernes vurdering av saken?

Som et ledd i sitt forskningsprosjekt «Fast eiendom i endring» har stipendiat Leikny Gammelmo ved seksjon for eiendom og juss spurt kommunale saksbehandlere i 237 norske kommuner hva de legger vekt på når de behandler dispensasjoner etter plan og bygningsloven. Undersøkelsen viser at saksbehandlerne selv sier at de legger mest vekt på prinsippet om likebehandling.

– En stor andel av saksbehandlerne svarer også at de vektlegger politiske prioriteringer tungt i sin behandling av dispensasjonssøknader. Svært få svarer at søkerens rolle og posisjon i samfunnet spiller særlig stor rolle, sier Gammelmo

 

Hva påvirker saksbehandlingen i administrasjonen?*

Søkers troverdighet        6,2 %
Søkerens rolle og posisjon i samfunnet 0,5%
Prinsippet om likebehandling   92,9 %
Tiltakets natur (skaper det jobber?)  51,2 %
Lokalpolitiske prioriteringer (som ønsket om flere boliger) 69,7%

* flere svar mulig

Disse tallene ble nylig offentliggjort i en fagfellevurdert artikkel, skrevet av Gammelmo, i fagtidsskriftet Kart og Plan (vol. 76) nr. 3-2016.

 

Dispensasjoner til glede og forargelse

Gammelmo peker på hvordan dispensasjoner har klare fordeler og ulemper.

På den ene siden er dispensasjonsmuligheten en god anledning for kommunene til å tilpasse vedtakene sine til å passe best mulig inn i lokalmiljøer når det gjelder særskilte situasjoner, innbyggernes ønsker, politiske mål og kommunenes utforming. På den andre siden gir dispensasjoner mulig grobunn for mistenksomhet og mistillit. Det er nemlig ikke lett å gi en god oversikt over hvor det er gitt dispensasjoner og ikke.

– Dispensasjoner blir ikke markert på kartet og forandrer heller ikke planverket. Det kan skapes rykter og misforståelser om hvor lett eller vanskelig det er å få dispensasjon i en kommune, sier Gammelmo

Mange har ulike meninger om kommunale saksbehandlere, og en del blir kanskje litt overrasket eller lattermild når de i denne saken leser hvordan saksbehandlerne selv sier at de nesten ikke vektlegger søkers rolle og posisjon i samfunnet i sin saksbehandling.

Dette tillitsgapet er en utfordring som kommunene må ta på alvor og prøve å vise åpenhet og likebehandling for å skape og opprettholde et godt rykte.

– Et element som kunne bidra, er dersom de dispensasjonene som er gitt fremkommer i kommunens kartløsninger. På den måten vil kartene i større grad ligne på virkeligheten, og det vil være lettere for befolkningen å sjekke hvem som faktisk får og ikke får innvilget dispensasjon, sier Gammelmo

 

Kommunene kan bruke skjønn

Helt siden den første plan- og bygningsloven ble vedtatt i 1965 har loven gitt kommunene anledning til å gi dispensasjon fra lovverk, kommuneplaner og reguleringsplaner etter en del kriterier. Dette er et virkemiddel som kommunene har benyttet seg flittig av opp gjennom årene.

Kanskje for flittig, for da loven ble revidert i 2008 ble det gjort et forsøk på å heve terskelen for å gi slike dispensasjoner. Nå settes det blant annet klarere krav til at kommunene gjør «en helhetlig vurdering» av alle momentene i saken, i tillegg til en vurdering av om hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» dersom man godkjenner søknaden.

 

Liten effekt av innskjerpingen

Innskjerpingsforsøket fra 2008 har så langt hatt liten effekt. Tvert om viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at det har vært en økning i dispensasjoner de siste ti årene. Blant annet ser vi at dispensasjoner for bygninger i LNF-områder (Landbruks-, natur- og friluftsformål) i femårsperioden frem til 2014 økte med 13 prosent.

– Det kan tyde på at selv om de formelle reglene har endret seg, så har ikke de uformelle endret seg i samme takt. Administrasjonens vurderinger og lokalpolitikernes prioriteringer gjør at dispensasjonsbruken ikke ser ut til å synke, sier Gammelmo.

Relatert innhold

Fast eiendom i endring

1. september 2014 til 1. mars 2019

Forskningsprosjekt undersøker den jobben kommunen utfører når eiendommer skal endres. Resultatene presenteres i doktoravhandlingen "Forsvarlig...

Published 7. desember 2016 - 13:21 - Updated 4. juli 2017 - 13:12