Oljete fingre gir engasjerte siv.ing.studenter

  • Oljete fingre gir engasjerte siv.ing.studenter
    Foto
    Håkon Sparre, NMBU

Som ledd i å nå målet om enda mer fremragende undervisning har NMBU gitt ekstra midler til seks innovative undervisningsprosjekter som prøver ut nye metoder. Her er ett av dem.

Oljete fingre gir engasjerte siv.ing.studenter

Prosjektbasert læring
Utgangspunktet for denne læringsmetoden er såre enkel: Mange av dagens unge har aldri skrudd på en moped eller noe annet. Mange har aldri skiftet dekk på en bil engang.

Derfor tenkte Odd Ivar Lekang og Kristian Omberg at de skulle slå noen fluer i en smekk og lære bort fysikk, kjemi og matematikk, samt mekanikk ved å la studentene få i oppgave å ja, rett og slett skru fra hverandre og sette sammen igjen noe.

Odd Ivar Lekang gir engasjert råd og vink underveis.

Odd Ivar Lekang gir engasjert råd og vink underveis.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
I introkurset til siv.ing.- programmet Maskin, prosess- og produktutvikling ble studentene delt inn i grupper. Gruppene fikk forelagt en liste over mulige oppgaver, med beskjed om å gjerne fylle på egne ideer. 

Med møkk på fingrene
En gruppe valgte å skru en gressklipper-motor fra hverandre - og sammen igjen.

Her demonteres og monteres forbrenningsmotor til en gressklipper.

Her demonteres og monteres forbrenningsmotor til en gressklipper.

Foto
Håkon Sparre, NMBU NMBU

En annen gruppe var opptatt av gyro-effekten og kom selv med ideen om å se på og forsøke å lage et sykkelhjul uten gyroeffekt. For visste du at det er gyroeffekten som gjør at sykler står oppreist når vi tråkker?

Gyroeffekten studeres nærmere ved hjelp av et sykkelhjul.

Gyroeffekten studeres nærmere ved hjelp av et sykkelhjul.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

En tredje gruppe valgte å ta for seg en vannpumpe som ble driftet av en el.motor.

Studentene lager en vannpumpe som driftes av en elektrisk motor.

Studentene lager en vannpumpe som driftes av en elektrisk motor.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

En fjerde gruppe valgte Sterlingmotor. I en Sterlingmotor gjøres temperaturforskjell om til nyttig arbeid.

En femte gruppe gjorde om matolje til biodrivstoff.

Suksess
I høst ble dette gjennomført for første gang, og Lekang er fornøyd med hvordan det gikk av flere grunner:

- Denne måten å jobbe på gir mer ansvar til studentene. De må sjøl tenke ut hvordan de skal løse oppgavene, og bruke både hode og hender. De må søke opp kunnskap der de kan finne den, og vi er der kun for å gi råd og vink.

- Studentene fikk et lite budsjett og gikk i gang med å bygge små laboratorier, lage øvelser og teste sjøl.

Etter egen øvelse omgrupperes gruppene, slik at en fra hver gruppe lærer de andre studentene om sin oppgave og sammen skriver den nye gruppen en rapport.

- Dette kurset har gitt meg og studentene erfaring i å gjennomføre et praktisk og dynamisk faglig opplegg som vi også kan overføre til andre fag. Spesielt har vi sett at studentene jobber med stor entusiasme med prosjekter de har eierskap til. Det gjør at studentene legger inn en ekstra innsats.  

- Interessant er det også at vi ser en raskere erfaringsoverføring studenter imellom, spesielt fra studentene som har en praktisk bakgrunn (f.eks fagbrev).

- En bonusfaktor er at studentene får tilgang til forskjellige typer verktøy ved verkstedet og Eik idéverksted. Det er med på å akselerere læringsprosessen, rett og slett fordi det er gøy, sier en smilende Lekang.

 

Published 20. desember 2016 - 8:00 - Updated 23. mai 2017 - 19:10