En bedre helse for mennesker, dyr og miljø

  • Folkehelse, dyrehelse og miljøhelse må sees i sammenheng.
    Foto
    Håkon Sparre

Ved å se på samspillet mellom mennesker, dyr og miljø forstår vi forekomst og spredning av smittsomme sykdommer. Dette kalles Én helse-perspektivet.

En bedre helse for mennesker, dyr og miljø

Vi ser ofte overskrifter som «Antibiotikaresistente bakterier er helsesektorens klimakrise», «Må slakte alle grisene på grunn av MRSA», «Import av gatehunder kan bringe rabies til Norge» og «Flått er farligere enn vi tror». Vi reagerer sterkt når vi opplever at folkehelsa trues av faktorer vi ikke kan styre.

Vi går mot en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Global spredning av disse mikroorganismene skjer raskt. Dette skyldes internasjonal trafikk med folk, mat og dyr, og endret klima. Mange folkehelsespørsmål kan ikke adresseres uten at de settes i sammenheng med både dyrehelse- og miljøhelsespørsmål.

Én helse er et nødvendig perspektiv i både forskning, undervisning, forvaltning og politikk. Vitenskapelig samarbeid på tvers av sektorgrensene er helt nødvendig. Det ligger utfordringer i både politikkutforming og forvaltningspraksis ettersom mye fortsatt i for stor grad er sektororientert.

Forskningsmiljøer må vise hvordan god dyrevelferd og god dyrehelse bidrar til å sikre en bærekraftig matproduksjon. Like viktig er det å kjenne til hvordan alvorlige sykdommer kan forebygges. Vi må finne nye antibiotika og lære om sykdommer hos mennesker ved å studere tilsvarende sykdommer hos dyr. I dag er den globale Én helse-dagen. Det er tid for å se hva som er gjort og hva som må gjøres i årene fremover.

Smitte mellom dyr og mennesker
Vi kjenner i dag ca. 1400 infeksjonssykdommer hos mennesker. Omtrent 60 % av disse er infeksjonssykdommer som overføres fra mennesker til dyr og omvendt. Disse kalles zoonoser. Stort sett brukes begrepet zoonose om infeksjonssykdommer som naturlig kan overføres fra dyr til menneske, men mennesker kan også være smittekilde for dyr. Smitten kan overføres på mange måter. De vanligste måtene er gjennom direkte kontakt eller mat, vann eller insekter. Hvis vi ser 30 år tilbake i tid er ca. 75 % av de nyoppståtte infeksjonssykdommene i denne perioden av zoonotisk karakter.

Samarbeid har stoppet MRSA
Ett nylig eksempel er hvordan de veterinærmedisinske fagmiljøene i samarbeid mellom Mattilsynet og husdyrnæringen ser ut til å ha stoppet nyintroduksjon av MRSA-bakterier i svineholdet i Norge.

Skal vi møte en utvikling med mer smitte og tøffere mikroorganismer er Én helse et nødvendig perspektiv. Det må gjennomsyre både politikken, finansieringen av forskning og undervisning. Vi står rustet til å møte disse utfordringene.

Les hele kronikken hos Aftenposten

Published 4. november 2016 - 10:07 - Updated 24. november 2016 - 13:51