Sommermelk er litt sunnere

  • Kyr på beite
    Foto
    Espen Schive

Beiteslipp fører til mer enn våryre kyr. Melken kyrne produserer blir også sunnere.

Sommermelk er litt sunnere

«Du blir hva du spiser» gjelder også for kua og melken hun produserer. Om våren er beiteplantene i ung og god vekst, og de inneholder mye protein og energi. Ungt grønt gras på menyen gjør at fettprosenten i melken har en tendens til å gå litt ned, men fettet blir ernæringsmessig sunnere og melken inneholder mer vitaminer enn den melken kua produserer resten av året.

Saftig beitegras og fett
Grunnen til at fettmengen i melken går litt ned når kyrne slippes på beite skyldes i hovedsak at fiberinnholdet i ungt beitegras er ganske lavt. Kua er drøvtygger og fordøyelsessysyemet er beregnet på og klarer å bryte ned store mengder fiber i fôret. Derfor kan lite fiber være en utfordring for vommiljøet. Fôr med lite fiber passerer dessuten raskere gjennom vomma enn vanlig, noe som gjør at fordøyelsen har mindre tid til å ta opp næringen i fôret.

─ Når vi ser bort fra det gode og varierte næringsinnholdet i ungt beitegras, så blir det litt som om vi skulle spise loff med lite fiber til hverdags. Derfor anbefaler vi at kua også får fôr med struktur, som høy og surfor i tillegg til beite, sier forsker Erling Thuen.

Sommermelken er lsunnere enn melken ellers i året.

Sommermelken er sunnere enn melken ellers i året.

Foto
Marko Matovic

Sunnere fett gir mykere smør
Ungt beitegras med kløver inneholder mer fett og har høyere innhold av de gode fettsyrene enn konservert grovfôr, slik som surfôr.  

Det kua spiser går over i melken, og slår ut på fettsyresammensetningen i melkefettet. Derfor vil andelen av mettet fett gå ned, og det blir en større andel av umettet fett. Kuas høye opptak av plante omega-3 går også over i melken.

Når smøret virker litt mykere på sommeren er det ikke bare på grunn av sommertemperaturen. Den høye andelen av umettede fettsyrer gjør at smøret får en litt mykere konsistens enn ellers i året.

Mer vitaminer
Også innholdet av vitaminer i fôret påvirker mengden vitaminer i melken. Innholdet av de fettløselige vitaminene A og E påvirkes direkte av fôret. Innholdet av D-vitamin påvirkes også av at kua får sol på kroppen.

Smak på melken
Beiting gir mindre kontroll med hva kua får i seg, spesielt hvis kyrne går på utmarksbeite. Men de fleste kyr går på kulturbeite, det vil si områder som er opparbeidet og sådd til med beiteplanter.

Kua er ikke så selektiv i matveien. I motsetning til geit som har kløvd leppe, liten munn og kan selektere ned på strånivå, så slår kua tunga rundt beitegraset og røsker til. Den forholdsvis store munnen og tunga gjør at alt som er beitedraget blir med inn. Og enkelte vekster kan sette smak på melken. Men når det går litt tid fra beite til melking forsvinner smaksfeilen.

Enkelte fôrvekster som kan gis på sommeren slik som fôrraps og grønnfôrnepe kan sette smak på melken hvis de gis i store mengder som et tilskudd til beite.

─ Egentlig er smak på melken en større utfordring i vinterhalvåret. Det økte innholdet av A og E-vitamin gjør at sommermelk er bedre rustet mot harsk smak, sier Thuen.

Smaksfeil er ikke noe stort problem i melkeproduksjonen, bare en egenskap som melkeprodusentene bør være oppmerksomme på.

Tilbake til normalen
Utover sensommeren og tidlig høst går næringsverdien i beitegraset ned og mengden fiber eller trevler i vekstene går opp. For å få nok energi til å holde melkeproduksjonen oppe får kua i tillegg kraftfor og grovfôr som surfôr eller høy.  Utover sensommeren og tidlig høst vil vitamin- og fettinnhold i melken bli mer lik vintermelk.

Published 27. juni 2016 - 14:45 - Updated 20. desember 2016 - 9:23