Chronic Wasting Disease er påvist hos en villrein fra Nordfjella villreinområde og hos ei elgku i Selbu. Sykdommen har mye til felles med kugalskap og skrapesyke.
Det er Veterinærinstituttet som har påvist sykdommen. Forskere og forvaltning jobber nå på spreng for å skaffe oversikt over situasjonen.
– Disse to tilfellene reiser en rekke spørsmål som det foreløpig ikke finnes gode svar på, som hvordan og når Chronic Wasting Disease (CWD) smittestoffet kan ha kommet til Norge. Omfattende og ressurskrevende undersøkelser av et betydelig antall dyr må til for å kartlegge utbredelsen. Trolig må man undersøke dyr gjennom flere jaktsesonger før man kan si noe sikkert om forekomsten av denne fryktede sykdommen, sier professor Michael Tranulis ved NMBU.
Hva skjer når dyret blir sykt?
Chronic Wasting Disease er en prionsykdom. Felles for prionsykdommene er at kroppens eget prionprotein får en skadelig tredimensjonal folding som aggregerer i og rundt nerveceller. Dette fører til skader i hjernen som til slutt dreper dyret. Sykdommen gir avmagring, unormal oppførsel og ukoordinerte bevegelser.
Smitter ikke mennesker
Det finnes ulike typer av prionsykdommer hos dyr og de mest kjente er skrapesjuke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og CWD hos hjortedyr.
Av disse tilstandene er det bare BSE hos storfe som man vet kan gi sykdom hos mennesker. Sykdom hos mennesker er ikke rapportert i forbindelse med skrapesjuke hos sau, eller CWD hos hjortedyr. Det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom skrapesjuke hos sau, BSE hos storfe og CWD hos hjortedyr.
Må kunne påvise sykdommen effektivt
Dette er verdens første påvisning av CWD hos rein og den første påvisningen av CWD hos hjortedyr i Europa.
NMBU og Veterinærinstituttet er de eneste forskningsmiljøene i Norge som har forskning på prionsykdommer hos dyr. NMBUs forskerne innen dette området er i tett dialog med andre aktører som Veterinærinstituttet og NINA for å igangsette nødvendige undersøkelser og forskning knyttet til CWD i Norge, slik at både norsk og europeisk forvaltning får en nødvendig kunnskapsbase.
– Dette er en alvorlig situasjon. Vi må igangsette en nasjonal dugnad for å kartlegge situasjonen og finne ut mest mulig om sykdomskomplekset, sier Tranulis.
– Vi spør oss nå om dette vil forbli enkeltstående tilfeller eller om det kan det være mer utbredt. Det må kartlegging til for å få svar på dette, sier Tranulis.
Mistanke om sykdommen må meldes til Mattilsynet.