Utviklet avlsmetode – hedres med pris

  • Theo Meuwissen
    Foto
    Håkon Sparre

Theo Meuwissens genforskning har vært avgjørende for avl av husdyr og foredling av planter. 1. mai mottok han som første akademiker ved et norsk universitet den amerikanske John J. Carty Award.

Utviklet avlsmetode – hedres med pris

Prisen John J. Carty Award fra the US National Academy of Sciences er på $25,000 dollar, og deles ut annethvert år for å anerkjenne «bemerkelsesverdige og fremragende vitenskapelige prestasjoner».

- Jeg ble veldig beæret da jeg mottok brevet om at professor Mike Goddard, som er æresdoktor ved NMBU, og jeg skulle få prisen for at vi utviklet genomisk seleksjon ved å koble kvantitativ genetisk teori med genomteknologi, sier Meuwissen, som er professor ved NMBU.

Fant løsningen i ei «blindgate»

De siste 10 000 årene har vi mennesker forbedret husdyr og planter gjennom avl. I 2001 publiserte Meuwissen, Goddard og professor Ben Hayes ved La Trobe University in Australia den første vitenskapelige artikkelen noensinne om prinsippene i genomisk seleksjon i tidsskriftet Genetics. Artikkelen, som er blitt referert til hele 1500 ganger, viste veien til genomisk seleksjon i husdyravl.

- Det finnes bare to-tre publikasjoner som har endret avlsindustrien så mye som vår, sier Meuwissen.

Det er 20 år siden forrige gang USAs Academy of Sciences, som deler ut John J. Carty Award, delte ut en pris til forskere innen landbruk. Det sier mye om hvor betydningsfull denne forskningen har vært. Selv betegner Meuwissen funnene og prinsippene han og kollegene kom fram til som «et lykketreff» og et resultat av at de valgte å tenke nytt og kreativt.

Theo Meuwissen mottok den prestisjetunge John D. Carty Award.

Theo Meuwissen mottok den prestisjetunge John D. Carty Award.

Foto
Privat

- Jeg tenker ofte at resultatene ligger i skuffelsene. I vitenskap må man prøve blindgatene. Denne gangen fungerte det, sier Meuwissen.

Genforskningen som sto i stampe

Da Meuwissen arbeidet med doktorgraden sin tidlig på 1990-tallet, var det å kunne bruke DNA i avlsarbeidet et nytt fagfelt.

Først rund 2000-tallet ble det mange forskere som jobbet med bruk av DNA-teknologi. Som ung forsker fikk han dermed mulighet til å være i front av fagfeltet han jobber innen. Da er det også mulig å definere i hvilken retning forskningen skal gå.

Tradisjonelt har avlsarbeid blitt basert på hvordan gener hos et dyr har kommet til uttrykk – såkalte fenotyper. Da arbeidet med å kartlegge DNA startet opp på 1990-tallet, håpet man å kunne drive avlsarbeid basert på dyrets gener, noe som ville spare både tid og penger. Dermed startet det møysommelige arbeidet med å kartlegge hvilke gener som styrer for eksempel ei kus melkeproduksjon.

- Det vi forskere fant ut, var at i de tilfellene hvor vi fant genene som kontrollerte eksempelvis melkeproduksjonen, så forklarte de bare en liten del av variasjonen, sier Meuwissen.

Tenkte utenfor boksen

Det var da Meuwissen, Goddard og Hayes tenkte at det måtte finnes en annen løsning – nemlig å se på genetiske markører.

- Vi fant at ved å se på mange markører samtidig som er forbundet med genene, var det mulig å forutsi for eksempel ei kus melkeproduksjon med 80 prosent sikkerhet.

Tilnærmingen deres var i imidlertid så ny at da den ble publisert i 2001, hadde man ikke funnet fram til så mange genetiske markørene som indirekte kunne forklare genetiske forskjeller. Det var derfor først omkring 2007 at et tilstrekkelig antall med genetiske markører var identifisert at Meuwissen og hans forskerkollegers metode virkelig kunne tas i bruk. I dag brukes den i avl av storfe, gris og høns, samt i foredling av planter som bomull, ris og hvete. Metoden som de tre utviklet har også vist seg nyttig for oss mennesker, der gener kan knyttes til hvilke sykdommer man kan være disponert for.

- Legene valgte lenge tilnærmingen med å lete etter gener. Som oss klarte de bare å forklare en liten del av de genetiske variasjonene med denne tilnærmingen. Hos oss mennesker er det hele også litt mer komplisert fordi vi snakker om langt større populasjoner enn hos dyr. Dermed trengs det også langt flere markører. Men også i legevitenskapen brukes metoden med å se på hundretusener av markører fordi den forklarer mer av de genetiske variasjonene, sier professoren.

Genbasert avl

I framtiden tror Meuwissen at alt avlsarbeid vil være DNA-basert seleksjon, men der det stadig tilføres nye fenotypiske data som danner grunnlaget for genomisk seleksjon.

- I framtiden tror jeg vi vil kunne oppnå 100 prosent presisjon i avlsarbeid basert på genomisk seleksjon, også der hvor vi ikke har noen historikk på dyret. Vi vil avle fram dyr som er motstandsdyktige mot sykdom, som har høy fruktbarhet og funksjonalitet. Jeg tror våre husdyr vil bli bedre og bedre, sier Meuwissen.

Fremragende NMBU-forskning

Da Meuwissen tok med seg kona og deres to barn på seks og elleve år til Washington for å motta prisen, var det ikke bare en personlig seier, men også en seier for NMBU og for Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap.

- Prisen viser at vi er gode på dette feltet. Det fører instituttet og NMBU høyere opp på rangeringer. For meg personlig føles det overveldende å motta prisen, som av mange regnes som den nest høyeste utmerkelsen etter Nobelprisen, sier Meuwissen.

- Er du overrasket?

- Ja, det er jeg. Kona også. Men flere forskerkolleger som har gratulert meg har uttrykt at de ikke var så overrasket, sier han

32 forskere har mottatt John J. Carty Award før Meuwissen og Goddard. Åtte av disse er senere blitt tildelt Nobelpris. Det finnes imidlertid ingen Nobelpris innen landbruksvitenskap. Carty-prisen er nok derfor det nærmeste Meuwissen og Goddard kommer en Nobelpris.

Relatert innhold
Får denne oksen døtre som er gode melkekyr?

Får denne oksen døtre som er gode melkekyr?

Tidligere måtte man vente til oksen fikk mange døtre, og så erfare hvor mange av dem som ble gode melkeprodusenter. Først da fikk oksen ry på seg i den ene eller andre retningen. Det kunne ta seks, sju år.

Published 2. mai 2016 - 10:17 - Updated 28. juni 2018 - 9:39