NMBU-forskere har utviklet ny modell for å teste tilapia-vaksiner

  • Tilapia.
    Foto
    Shutterstock

- Testing av vaksiner for tilapia har så vidt oss bekjent aldri blitt utført i Norge før, sier forskeren som hovedsakelig har jobbet med å utvikle den nye modellen for vaksinetesting.

NMBU-forskere har utviklet ny modell for å teste tilapia-vaksiner

Global intensivering av tilapia-produksjon har ført til spørsmål om fiskeartens mottakelighet for forskjellige bakteriesykdommer.

Francisellose er en smittsom fiskesykdom som er en kjent utfordring innen torskeoppdrett, men som også rammer tilapia og tilapia-produksjon.

Forskjellige varianter av Francisella-bakterien kan ramme et mangfoldig spekter av dyr, inkludert pattedyr, akvatiske dyr og virvelløse dyr. Hos tilapia forårsakes infeksjonene av Francisella noatunensis subsp. orientalis og er utbredt i tropiske områder. Sykdommen har en høy dødelighetsrate (50-90%), og er karakterisert av betennelsesknuter i indre organer.

Ervervet beskyttelse mot slike sykdommer avhenger av vaksinering. Markedssegmentet for tilapia-vaksiner er forholdsvis nytt, og som et resultat av dette er det bare et begrenset antall vaksiner for tilapia tilgjengelig i dag.

Forskere ved NMBUs Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Matinf) har nylig utviklet en ny smittemodell for vaksineforsøk i tilapia, der mottakelighet for smitte måles med evnen til smitteoverføring fra infiserte til friske tilapia i samme kar, og gjennomførte et unikt eksperiment i den forbindelsen.

- Vi har konstruert et lite resirkuleringssystem for vann (RAS) slik det brukes i fiskeoppdrett  for vaksineforsøk i tilapia. Forsøket ble gjennomført med suksess og ga verdifulle data om effekten av en vaksine nylig utviklet av forskergruppene til Professor Henning Sørum (NMBU) og førsteamanuensis Hanne Winther-Larsen (UIO), sier Dr. Alexander Kashulin, forskeren hovedsakelig involvert i utviklingen av den nye modellen som ble brukt for å evaluere de beskyttende egenskapene til den nye tilapia-vaksinen mot francisellose.

Infrastrukturen hos de etablerte forskningsfasilitetene i Norge er i hovedsak innrettet for marine kaldtvanns- og ferskvannsfiskearter, og som et resultat av dette måtte forskerne designe en spesiell installasjon for tilapia-eksperimentet.

Smittemodellen der overføring av smitte mellom infisert og frisk tilapia registreres, og som er utviklet av Sørums forskergruppe, simulerer naturlige smitteveier for slik sykdom og ble designet i samsvar med de eksisterende europeiske retningslinjene for evaluering av effekten av veterinære vaksiner.

- Arbeidet med å utvikle vår nye modell for vaksinetesting er et utmerket eksempel på samarbeid mellom ulike avdelinger ved NMBU og våre campus-partnere. Fisken til eksperimentet ble produsert i henhold til våre spesifikasjoner av det nylig åpnede Fiskelaboratoriet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA). Bjørn Reidar Hansen, avdelingsingeniør ved Fiskelaboratoriet, ga oss verdifulle råd om særegenheter ved atferden til tilapia og bidro med nyttig innsikt om vedlikehold av tilapia i et resirkuleringssystem for vann (RAS), sa Kashulin, og fortsatte :

- Det tropiske oppsett ble konstruert og montert av vår forskergruppe i henhold til de biologiske kravene til tilapia og integrert i den eksisterende infrastrukturen for å forske på fiskeinfeksjoner i Fellesakvariet som betjenes av Veterinærinstituttet (VI) og NMBU Veterinærhøgskolen i fellesskap. Med støtte fra Even Thoen, leder av Fellesakvariet, var vi i stand til å gjennomføre en test-periode for tilapia-vaksinasjon på NMBUs campus i Oslo, som huser NMBU Veterinærhøgskolen.

Tilapia-vaksiner har til nå tradisjonelt blitt testet i Asia.

Den store geografiske avstanden fra norske forskningsinstitusjoner til testingslokalene har ført til store merkostnader for vaksineutviklere.

I tillegg til asiatiske forskningsfasiliteter, kan vaksineforsøk med tilapia også utføres i flere europeiske eller amerikanske fiskehelselaboratorier på spesiell forespørsel. Men på grunn av det faktum at de kun kan utføres på forespørsel har det en tendens til å medføre svimlende utgifter.

- Den nye eksperimentelle modellen for testing av tilapia-vaksiner ble utviklet av forskergruppen til professor Henning Sørum ved Matinf på forespørsel fra våre prosjektpartnere ved Universitetet i Oslo (UIO). Vårt laboratorium bidro med kompetanse, topp moderne fasiliteter og utførte vaksineforsøk med tilapia, torsk og laks. Så vidt vi vet, har vaksineforsøk på tilapia aldri blitt gjennomført i Norge før. Den nyutviklede modellen for vaksineforsøk har gitt oss muligheten til å tilby våre prosjektpartnere en konkurransedyktig løsning for å teste vaksiner og å redusere kostnadene for vaksinetesting betydelig, avsluttet Kashulin.

Published 8. mars 2016 - 9:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:14