Kartlegger grisens følelsesliv

  • griser
    Foto
    Janne Brodin

Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.

Kartlegger grisens følelsesliv

Hos oss mennesker omtales stemmen som sjelens ekko. Forskerne er blitt mer og mer bevisste på at det ikke bare er viktig at dyr er fysiske friske. De må også ha det mentalt bra.

Én vanlig måte for grisen å uttrykke frustrasjon på, er halebiting. I europeiske fjøs går 30 prosent av produksjonen tapt fordi frustrerte griser biter hverandre i halen. Og ettersom grisen ikke kan snakke, jobber forskerne med å få på plass et vitenskapelig verktøy som kan måle dyrenes følelsesliv. Det dyr uttrykker gjennom lyd, kan være et slikt mulig verktøy som kan fortelle oss hvordan de har det.

 «Hvordan har du det i dag»-verktøy

I EU-forskningsprosjektet Soundwel vil derfor europeiske eksperter jobbe sammen for å kartlegge griselyder og bruke disse som mentale velferdsindikatorer. Forskerne vil ta utgangspunkt i ulike situasjoner hvor grisene uttrykker følelser gjennom lyd, som protesthyl ved kastrering, sosiale grynt i grisebingen eller purkemors go’lyder til sine nyfødte grisunger. 

- Nyhetsverdien i prosjektet ligger i at vi lager en unik og svært omfattende database over griselyder som utrykkes under forskjellige positive og negative forhold. Deretter utvikler vi et produkt som automatisk registrerer om dyrene har det godt eller vondt. Prototypen av produktet bør kunne testes mot slutten av prosjektperioden, sier NMBU-professor i dyrevelferd og dyreatferd, Andrew M. Janczak.

 Full NMBU-pott

Soundwel er ett av 11 nye forskningsprosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd, ANIHWA ERA-Net, som finansieres av EUs rammeprogram. Målet er å øke samarbeid og koordinering av nasjonale forskningsprogrammer innen dyrehelse og dyrevelferd.

I tre av forskningsprosjektene som blir igangsatt nå i 2016, deltar norske forskere. Disse er alle fra NMBU. I tillegg til Soundwell vil NMBU-forskere delta i følgende to prosjekter:

 Bedre kyllingdata

 Broilerkylling er en viktig del av europeisk matforsyning. Det finnes allerede en mengde tilgjengelige data om dyrs helsestatus fra mange europeiske land, primært fra slakterier. Disse dataene har imidlertid begrenset verdi så lenge de ikke er standardiserte og bearbeidet. Prosjektet «Integrated Mobile Broiler Data» (iMBDatA) skal bidra til å oppnå nettopp dette. Prosjektet har samarbeidspartnere fra til sammen seks land, med god geografisk spredning. Målet er at bonden skal kunne legge inn data om dyrenes helse og velferd i et dataprogram, for slik tidlig å kunne avdekke sykdom eller mistrivsel. Oppdages dette tidlig, vil det være mulig å unngå bruk av antibiotika i Europa.

Fra NMBU deltar Ruth C. Newberry i prosjektet.

Til kamp mot antibiotikaresistens

Jurbetennelse er en av de vanligste infeksjonene hos melkekyr, og den forårsakes som oftest av bakterien Staphylococcus aureus. Betalaktam-antibiotika er en gruppe viktige antibiotika ved behandling av MRSA-infeksjoner. Antibiotikaresistens er imidlertid en utfordring: Dersom Staphylococcus aureus tilegner seg meticillinresistens, blir de resistente mot alle betalaktamantibiotika, og kalles da MRSA.

I Norge har vi lav forekomst av meticillinresistente Staphylococcus aureus, men i Europa er forekomsten høyere. Vi ser en økning både hos mennesker og dyr. Når antibiotika ikke virker mer, er slike infeksjoner svært vanskelige å behandle. Bruk av antibiotika er med på å opprettholde forekomsten av MRSA i samfunnet. Redusert forbruk av antibiotika er derfor et godt tiltak for å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

I og med at jurbetennelse er en av de vanligste infeksjonene hos kyr, er det også her det monner dersom vi skal redusere forbruket av antibiotika. Formålet med prosjektet er å bruke bakterievirus, såkalte bakteriofager, som en alternativ behandling til antibiotika ved jurbetennelse forårsaket av Staphylococcus aureus. Bakteriofagene må være rettet spesifikt mot S. aureus, og en overveiende andel av S. aureus-stammer, inkludert MRSA, fra jurbetennelse må være mottagelige for bakteriofagene. Ved å samle inn europeiske MRSA-stammer fra kyr, vil prosjektet blant annet kartlegge hvor mottakelige disse er overfor et spekter av bakteriofager. Dersom bakteriofagbehandling av jurbetennelse blir en suksess, vil dette redusere forbruket av antibiotika og dermed kunne hindre videre utvikling av antibiotikaresistens.

 Fra NMBU deltar Trine L’abbé-Lund og Yngvild Wasteson i prosjektet.

 

Published 28. november 2016 - 13:55 - Updated 28. juni 2018 - 9:42