Det grønne skiftet og NMBU

  • bioøkonomi
    Foto
    NMBU

 I en artikkelserie hver mandag hos forskning.no og i Nationen forteller NMBU-forskere hvordan bioøkonomi former deres forskerhverdag.

Det grønne skiftet og NMBU

NMBU-forsker Olav Reksen.

NMBU-forsker Olav Reksen.

Foto
Håkon Sparre
 Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil et grønt skifte skape muligheter og utfordringer. Førstemann ut i serien er veterinær og NMBU-forsker Olav Reksen. Han forsker på hvordan storfe skal tilpasse seg moderne landbruksdrift og hvordan fôret påvirker reproduksjon og helse.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Med det grønne skiftet vil produksjonen av melk og kjøtt trolig rettes mot å ta i bruk alternative fôrkilder – som skog og mer bruk av beite. Det vil redusere avhengigheten vår av å importere proteinrike proteinkilder. Vi vil tilpasse bruken av de nye fôrmidlene ved å foreta avlsmessige tilpasninger. Dessuten jobber vi med å redusere utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere.

– For at det grønne skiftet skal være vellykket i melk- og kjøttproduksjon, må vi ha god kunnskap om dyras fysiologi. Jeg jobber med å studere effekter av fôring på helse og reproduksjon hos storfe. Produksjon av melk og kjøtt basert på norske råvarer avhenger av riktig mengde fôrmidler av god kvalitet. For lite energi eller feil sammensatt rasjon vil resultere i dårlig helse, nedsatt reproduksjon og lavere produksjon. Det kan igjen føre til høyere grad av forurensning per produsert enhet kjøtt og melk.

– Ved NMBU har vi for tiden et større forskningsprogram der vi utvikler enda bedre og mer presise metoder for å overvåke dyras helse, fôropptak og velferd. Vi jobber med andre ord med å utvikle morgendagens metoder.

Les hele artikkelen Avler fram morgendagens kyr publisert hos forskning.no 18.1.

Vil du vite mer? Les også Olav Reksens kronikk "Den friske bioøkonomiske kua".

NMBU-forsker Nikolai K. Winge

NMBU-forsker Nikolai K. Winge

Foto
Gisle Bjørneby

- Jussen må endres

– Dersom «det grønne skiftet» skal bli realisert, må lovgivningen gi miljøhensynet større gjennomslagskraft overfor andre hensyn. Det sier andremann ut i serien, NMBU-forsker Nikolai K. Winge som forsker innen miljørett.

  Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Min forskning knytter seg til lover av betydning for den offentlige miljø- og ressursforvaltningen. I norsk rett har vi lenge hatt lovbestemmelser som søker å ivareta miljøhensyn. Året 1992 var i så måte en milepæl. Da ble hensynet til miljøkonstitusjonell forankret i Grunnloven. På mange områder går likevel utviklingen fremdeles i en lite bærekraftig retning. Årsaken er sammensatt, men en del av forklaringen er at dagens rettsregler ikke gir miljøhensynet tilstrekkelig gjennomslag i praksis. For å underbygge denne påstanden vil jeg trekke frem enkelte særtrekk ved rettsbildet innenfor miljø- og ressursforvaltningen.

– For det første er det rettslige rammeverket fragmentert og sektorbasert, med en kompleks fordeling av kompetanse på tvers av sektororganer og mellom beslutningsnivåer i forvaltningsapparatet. Lovene fastslår at en rekke hensyn skal ivaretas, men sier intet om hvordan de skal avveies mot hverandre dersom det oppstår interessekonflikter.

– Det andre særtrekket ved lovgivningen er nemlig at rettsreglene åpner opp for brede, skjønnsmessige vurderinger som grunnlag for offentlige vedtak. Miljøhensyn kommer ofte i konflikt med hensyn av mer økonomisk art. Gruvedrift, utbygging av veier og energitiltak, restriksjoner på utslipp av klimagasser er typiske eksempler. Fordi lovgivningen ikke sier noe om hvordan slike hensyn skal vektlegges, må det i stedet utøves et politisk skjønn i den enkelte sak. Det er dermed en fare for at den enkelte sektormyndighet legger for stor vekt på å fremme “sine” sektorhensyn, og at dette går på bekostning av andre sektorinteresser, inkludert miljøhensyn. I mangel på rettslig styring vil resultatet ofte være at kortsiktig, økonomisk gevinst tillegges større vekt enn mer langsiktige mål om å ivareta miljøet.

– Et tredje særtrekk er at regelverket i stor grad er utformet for å håndtere enkelttiltak. Avveiningen mellom økonomi og miljø blir ofte brakt på banen i forbindelse med søknader om tillatelse til tiltak eller virksomhet som innebærer miljøulemper. Faren er at et slikt tiltaksfokus gjør det vanskelig å se den samlede utviklingen over tid, der summen av flere tiltak føre til utilsiktede og mer omfattende miljøvirkninger. Enkeltvise dispensasjoner i 100-metersbeltet i Oslofjorden de siste 50 årene er et eksempel på en slik bit for bit-utvikling.

Les hele artikkelen - Jussen må endres publisert hos forskning.no 25.1.

I ukene som kommer vil du få vite mer om hva blant andre NMBU-forskere som jobber med utvikling,økonomi, energi, landskapsplanlegging og husdyrernæring tenker om det grønne skiftet. 

Published 26. januar 2016 - 14:28 - Updated 4. juli 2017 - 13:04