Hver jul fortærer vi nordmenn om lag 6500 tonn med svineribbe. Grisen fôres i dag hovedsakelig opp på importert soya som proteinkilde. Nå skal også grisen bli mer miljøvennlig.
Verdens befolkning øker og vil ifølge FN passere ni milliarder mennesker i 2050. Det stiller krav til innovative løsninger, som å finne alternative proteinkilder til dyrefôr som er kortreiste og som ikke kommer i konflikt med matproduksjon.
Klimaet i Norge egner seg ikke til dyrkning av soya, men vi har rik tilgang til andre proteinkilder, som raps. Men flere slike lokalt dyrkede råvarer inneholder gjerne mye mer fiber enn soya. Så liker grisen dette fôret? Tåler den maten? Hvilke gener kan avgjøre hvorfor noen griser har bedre appetitt og utnytter fiberet i fôret bedre? Det er noen av spørsmålene som NMBUs forskere håper å finne svar på når de bytter ut soyamel med rapsmel i grisefôret.
Finslige landsvin
Norsk Landsvin, den norske grisen, er avlet fram for å vokse raskt på proteiner og stivelse av høy kvalitet. Takket være et møysommelig avlsarbeid, utmerker grisen seg også ved å ha god helse og høy fruktbarhet. Landsvinet er mest vant til fôr der mye av proteinet kommer fra importerte råvarer som soya. Derfor er det ikke gjort i en håndvending å endre kostholdet.
– Vi ser etter biomarkører som i stor grad påvirker grisens evne til å fordøye og utnytte fiberet i fôret, sier NMBU-forsker Adrijana Skugor.
På sikt er målet å kunne avle fram en mer robust gris som vokser like bra, er like frisk og produserer kjøtt av høy kvalitet, selv om fôret består av mer lokalproduserte råvarer.
Helse og kjøttkvalitet
På nyåret skal grisene slaktes. Da vil forskerne dissekere dyrene og foreta en lang rekke undersøkelser for å se hvordan grisene har tålt den nye kosten.
– Etter at grisene er slaktet, vil vi ta ut prøver fra forskjellige deler av fordøyelsessystemet og indre organer. Vi vil analysere blant annet arvestoffet, DNA, hvordan genene utrykkes i de enkelte grisene, og hormoner i blodet. Alt skal sjekkes for å finne ut mer om hva som regulerer forskjellene mellom «super-fibergriser» og andre griser, sier NMBU-forsker Liv Torunn Mydland.
Sammen med industripartnere vil forskerne også nøye undersøke kvaliteten på kjøttet når fôret endres, der de blant annet vil se nøye på fettinnholdet. Når grisen spiser sunnere, påvirker det også det kjøttet du og jeg fortærer.
Den framtidige svineribba blir ikke bare mer miljøvennlig. Den blir forhåpentligvis også sunnere.
Fakta
Les mer om forskningsprosjektet FeedMileage her.