Landets første professor i skatteøkonomi

Alstadsæter har doktorgrad fra NHH og startet etter det som forsker i Statistisk Sentralbyrå. De siste årene har hun vært førsteamanuensis i bedriftsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Du blir Handelshøyskolens første professor i skatteøkonomi. Hva har du lyst til å utrette ved Handelshøyskolen?
– Det er med stolthet og glede jeg starter i stillingen som professor i skatteøkonomi. Jeg ser fram til å bli kjent med mine nye kollegaer og være en del av Handelshøyskolens dynamiske miljø. Jeg gleder meg også til å møte studentene, og jeg håper å kunne inspirere bachelorstudentene på forelesningene i grunnleggende bedriftsøkonomi fra høsten av.

– Det første jeg gjør i min nye jobb er å reise til San Francisco for å delta på konferansen til American Economic Association i begynnelsen av januar. Der skal to artikler som jeg er medforfatter på presenteres. Det blir spennende å høre tilbakemeldinger på forskningen vår og få nye impulser fra verdens ledende forskere.

Hvilke forskningsprosjekter jobber du med nå?
– Hovedfokus i min empiriske skatteforskning er på selskapers og personers skattetilpasning. I en internasjonal forskergruppe analyserer vi hvordan eierbeskatning påvirker selskapenes investeringer, finansiering og utbyttepolitikk. Vi analyser også hvordan integrasjonen mellom selskap og eier påvirker observert inntektsulikhet. I et relatert prosjekt studerer vi om eiernes skattetilpasning smitter. Foreløpige resultat viser at dersom en eier tilpasser seg til nye regler, så fører det til at andre i hans nettverk også gjør det. Jeg jobber også med et spennende prosjekt der vi analyserer internasjonal skatteunndragelse og skjulte utenlandsformuer i skatteparadis.

Du var medlem i Scheel-utvalget som leverte sin innstilling for et år siden og som nå er aktuell i skattedebatten. Kan du fortelle litt om hva utvalget jobbet med og hva du tar med deg fra den prosessen?
– Scheel-utvalget skulle vurdere om beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen med reduserte bedriftsskattesatser og økende overskuddsflytting mellom land. Det norske skattesystemet er basert på alminnelig inntektsbegrepet, med en felles skattesats i bunn for alle typer inntekter. Derfor må man også vurdere endringer i personbeskatningen dersom man ønsker å endre bedriftsbeskatningen, noe som gjorde dette til en svært kompleks oppgave.

– Gjennom arbeidet med denne rapporten ble det tydelig at teoretiske skatteanalyser er et viktig grunnlag for skattepolitikken, men at det på grunn av alle forutsetninger som ligger bak modellene langt fra er nok. Det er et stort behov for mer empirisk basert kunnskap om hvordan Norges bedrifts- og eierstruktur ser ut og om hvordan skattesystemet påvirker personers og bedrifters adferd.  Vi har i Norge verdens beste mikrodata til å gjøre grundige empiriske analyser av effekter av skatter på adferd. Disse dataene er i stor grad underutnyttet. Grundig forskning krever forskningsvilje, tid og finansiering. I fravære av dette blir ofte overfladiske og misvisende konsulentrapporter premissleverandører til skattedebatten. Og i verste fall tar politikerne beslutninger på feil grunnlag.

Saken ble også omtalt av E24 i artikkelen "Hun blir landets første professor i skatteøkonomi".