Naturen: De fattiges forsikring

For mange fattige familier utgjør høsting av naturressurser opp mot en tredel av dere inntekstgrunnlag.
For mange fattige familier utgjør høsting av naturressurser opp mot en tredel av dere inntekstgrunnlag. Foto: Shutterstock, Damian Raszawy (illustrasjonsbilde fra Madagaskar)

Å bevare skog er ikke bare viktig for å binde karbon og for biodiversitet. For mange fattige familier utgjør høsting av naturressurser opp mot én tredel av deres inntektsgrunnlag.

 Det viser den største studien som er blitt gjort om sammenhengen mellom å ha tilgang til naturressurser som inntektskilde og klimatilpasning, der data fra nærmere 8,000  husholdninger i 24 utviklingsland Afrika sør for Sahara, Sør- og Øst-Asia og Latin-Amerika er samlet inn.

– Naturressurser som inntektskilde er ofte blitt oversett, til tross for at de i store områder i fattige land viser seg å være på samme nivå som jordbruksinntekter. Våre tall viser at inntekter fra skog alene i gjennomsnitt utgjør 21 prosent av husholdningenes inntektsgrunnlag, mens inntekt fra andre naturområder utgjør sju prosent. For de fattigste er naturavhengigheten enda høyere, sier Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.

Å kunne høste fra naturen er ikke minst viktig når fattige familiers inntektsgrunnlag reduseres på grunn av eksempelvis ekstrem tørke eller flom. Dessuten kan salg av eksempelvis trekull eller fisk være en mulighet til å spare opp midler og kunne ta steget ut av den dypeste fattigdommen.

Klimaendringer skaper fattigdom

Angelsen er én av forfatterne bak to av 14 bakgrunnsrapporter for Verdensbankens nye rapport om klima, sårbarhet og fattigdom: «Shock Waves: Managing the Impacts of Climate Change on Poverty». Verdensbankrapporten viser at konsekvensene av et endret klima utgjør en konstant trussel for mange verdens fattigste familier. I løpet av de neste 15 årene kan klimaendringene dytte nye 100 millioner mennesker ut i dyp fattigdom.

– I et verstefallscenario kan til sammen 120 millioner mennesker ende i dyp fattigdom innen 2030. Hvor omfattende klimaendringene blir, avhenger av hvilken politikk vi fører. Verdensbanken peker på hvor viktig det er å se klimaendringene og fattigdomsbekjempelse i sammenheng, sier Angelsen.

Anbefalingene fra Verdensbanken er utslippskutt, kombinert med høy innsats for å redusere fattigdom og skape utvikling. For å kunne hanskes med klimaendringene må det satses på spesifikke tiltak, som varslingssystemer, flombeskyttelse, kornsorter som tåler høyere temperaturer og at lokalbefolkningen sikres tilgang til å høste av naturressurser som skog og fiske.

– I de 330 landsbyene som vi studerte, ser vi en tendens til at verdens fattigste lever under mer ekstreme forhold, der variasjonene fra år til år er store. I områdene nær ekvator har befolkningen lite å gå på når temperaturen øker. Jordbruk er den sektoren som rammes hardest av klimaendringene. Tilgang til naturressurser kan være deres sikkerhetsnett, sier Angelsen.

Vern vs. tilgang til ressursene

Trær binder karbon, og vern av skog er derfor et viktig utslippsreduserende tiltak. For lokale innbyggere kan imidlertid vernetiltak som fører til at de stenges ute fra de områdene der de henter en betydelig del av sin inntekt, føre til økt fattigdom.

–  Våre to delrapporter synliggjør hvor viktig en ressurs som skog er som tilleggsinntektskilde. Dersom lokalbefolkningen ikke gis tilgang, kan det være kime til konflikt. Utfallet avhenger av hvordan politikken utformes, sier Angelsen.

Blant de nesten 8,000 husholdningene som danner datagrunnlaget, ville én av sju familier ha kommet under fattigdomsgrensen på $1,25 om dagen dersom de ikke hadde kunnet spe på inntekten med det de henter fra naturen.

Endringer i klima truer imidlertid dette viktige ressursgrunnlaget. Skogene her hjemme er for eksempel vant til store temperatursvingninger, mens skogene rundt ekvator er dårligere rustet til å takle et endret klima.

– Skogene rundt ekvator er vant til stabile temperaturer og er derfor mindre robuste overfor store endringer i temperatur. For lokalbefolkningen kan derfor klimaendringene føre til at de blir enda mer sårbare dersom ressursgrunnlaget for viktige tilleggsinntekter degraderes, sier Angelsen.

Fakta

 

Publisert - Oppdatert

Del på