Skal forske på hvordan forurensning påvirker torsk

  • Det nye fireårig forskningsprosjektet dCod skal forske på hvordan torsk påvirkes av miljøforurensning.
    Foto
    Piotr Wawrzyniuk / Shutterstock

NMBU skal lede analysedelen i nytt prestisjeprosjekt innen miljøforskning på torsk.

Skal forske på hvordan forurensning påvirker torsk

- Hovedhensikten med prosjektet er å finne genetiske uttrykk i torsk assosiert med miljøpåvirkninger som forurensing og klimaendringer. Vi skal blant annet finne ut hvilken del av torskens genapparatet som blir berørt ved eksponering for potensielt skadelige miljøkjemikalier, sier professor i toksikologi Jan Ludvig Lyche ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Matinf), som skal lede analysedelen av det nye forskningsprosjektet «dCod 1.0: decoding systems toxicology of cod (Gadus morhua)».

dCod, som ledes av Universitetet i Bergen (UIB), er et av seks tverrfaglige forskningsprosjekter under det nye, virtuelle nasjonale senteret for bioteknologi, Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN), som ble lansert i høstferien. Norges Forskningsråds BIOTEK2021 har tildelt 50 millioner kroner til DLNs nettverksoppgaver og totalt 200 millioner kroner til forskningsprosjektene som fikk innvilget støtte fra programmet. Av dette vil 38 millioner gå til det fireårige forskningsprosjektet dCod.

Vil effektivisere miljøovervåkning

- Håpet er å kunne skape verktøy som effektiviserer miljøovervåking og risikovurdering i forbindelse med for eksempel oljevirksomhet, kloakkutslipp til havner og industrielle utslipp til norske fjorder. Også klimaforandring og havforsuring, samt blandingseffekter av flere stressfaktorer, vil bli studert sa professor Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen (UIB), som skal lede dCod, da tildelingen ble kjent. 

NMBU har fått innvilget støtte til mye spennende ny forskning fra Forskningsrådets programmer.

NMBU har fått innvilget støtte til mye spennende ny forskning fra Forskningsrådets programmer.

Foto
Faksmile
Prosjektet skal bruke en systembiologisk (matematisk) metode for å forstå torskens tilpasning til endrede miljøbetingelser. Det tar utgangspunkt i torskens genom (samlede genmateriale), og vil studere hvordan torskens biologi samspiller med eksponering på ulike miljøpåvirkninger.

Tar i bruk ny metode

Sammen med Professor Ian Mayer, som er professor i fiskereproduksjon ved Institutt for produksjonsdyrmedisin (Prodmed), skal Lyche jobbe med analysedelen av prosjektet, det som i prosjektsøknaden kalles arbeidspakke to. De skal blant annet ta i bruk en ny metode som gir mulighet til å avsløre til nå ukjente miljøgifter.

De skal også være involvert i en annen arbeidspakke som ser på helseeffekter, hvor man benytter biomedisinske metoder som patologi, klinisk biokjemi, ser på hormonendringer og reproduksjonsparametere som egg- og sædkvalitet samt flere biologiske markører for toksiske effekter.

- I prosjektet skal vi sammenligne torsk fra farvann med lite forurensning med torsk fra farvann som vi vet er forurenset, forteller Lyche.

Blant annet skal de sammenligne torsk fra Indre Oslofjord, Bergensfjorden  og Frierfjorden, farvann man vet sliter med betydelig forurensning, med torsk fra Ytre Oslofjord hvor det er påvist mye mindre forurensning.

Forskerne skal sammeligne torsk fra farvann med forskjellig grad av forurensning.

Forskerne skal sammeligne torsk fra farvann med forskjellig grad av forurensning.

Foto
Dennis Jacobsen / Shutterstock
Selv om hele torskegenomet er sekvensert skal dCod også kartlegge bedre spesifikke gener og samspillet mellom gener.

Svært tverrfaglig

«Genuttrykk er mangfoldige og derfor må miljøgenomikk integrere data fra flere disipliner: molekylærbiologi, toksikologi, fysiologi, veterinærmedisin, økologi, bioinformatikk / biostatistikk, topologi og dynamisk systemmodellering. Denne tverrfaglige tilnærmingen gir en enestående mulighet til å forstå hvordan genomer samhandler med miljømessige stimuli,» heter det i prosjektsøknaden for dCod.

- Min spesialitet er reproduktiv endokrinologi, spesielt for laks og torsk. Men noe av det mest spennende med dette prosjektet er hvor tverrfaglig det er, og at det involverer både nasjonale og internasjonale partnere, sier Mayer.

Prosjektet skal utføres av et konsortium ledet av Institutt for  biologi (BIO) ved UIB, i samarbeid med Matematisk institutt og Institutt for informatikk ved UiB, NTNU, UiO, NMBU, HI, NIFES og IRIS, og dessuten internasjonale partnere i Sverige (Gøteborg), Spania (Barcelona) og USA (Woods Hole, Florida og Stanford) og starter opp våren 2016.

Om bakgrunnen for prosjektet heter det blant annet i prosjektsøknaden:

«Kystsoner og hav utgjør et viktig fundament for Norges historie, og for dagens nasjonale økonomi, og gir oss økosystemtjenester for fiskeri, havbruk, transport, turisme og rekreasjon.»

«Petroleumsvirksomheten i norske farvann har vært avgjørende for at Norges økonomiske vekst og for å finansiere den norske velferdsstaten. I løpet av de siste 20-30 årene har også fiskeri- og havbruksnæringen utviklet seg til en betydelig sektor for norsk økonomi, i dag er den rangert som den tredje største eksportnæring etter norsk olje og gass.»

«Når presset på havene øker kontinuerlig, har både petroleumsindustrien og sjømatindustrien erkjent at økt bevissthet og handling er nødvendig for å opprettholde et sunt havmiljø og for å sikre Norges fremtidige marine bioøkonomi. Marine næringer må også operere i samsvar med statlige og internasjonale bestemmelser om bærekraftig marin virksomhet, og nye teknologier er nødvendig for effektivt å takle slike fremtidige krav ...»

dCods mål er å løse disse problemene, som et aktuelt initiativ i samsvar med både nasjonale og internasjonale strategiske dokumenter.

Published 12. oktober 2015 - 9:26 - Updated 8. February 2018 - 15:15