De to deltagerne fra NMBU og NIBIO har begge ambisjoner om å gjøre det bra på Oslo- og Akershusfinalen på Sentrum Scene den 22. september. Forsker grand prix er et svært publikumsvennlig show der deltagerene har fire minutter på seg for å presentere sin forskning. Du kan bli med å avgjøre resultatet ved at publikum får stemme fram sin favoritt. Forsker grand prix filmes og er planlagt sendt på NRK Kunnkapskanalen. Publikum oppfordres til å komme til Sentrum Scene 22. september for å få opp stemningen i salen! Les mer om alle deltagere her

Er din framtidige lege en datamaskin?

Turid Torheim,  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Fakultet for miljøvitenskap og teknologi, Institutt for matematiske realfag og teknologi

– Jeg er fysiker. Det begynte med at jeg hadde lyst til å studere alt. Siden det ikke fantes en «Bachelor i Alt» i noen av studiekatalogene, falt valget på det nærmeste jeg kom, nemlig fysikk. Fem års fysikkstudier har ikke stilt kunnskapslysten. Jeg vil gjerne bruke det jeg har lært til noe som kan komme andre til nytte. Da jeg fant ut at også fysikere kan jobbe med kreft, var valget enkelt. Nå forsker jeg på MR-bilder av kreftsvulster sammen med informatikere, medisinere og andre fysikere.

“Jeg ønsker å trene opp dataprogrammer som kan hjelpe kreftlegene”.

Kreftleger må gjøre mange valg når de får MR-bilder fra en pasient i fanget. De må finne svulsten, vurdere hvor alvorlig sykdommen er, og bestemme hvilken behandling pasienten skal få. Dette er en stor og vanskelig jobb! Jeg ønsker å trene opp dataprogrammer som kan hjelpe kreftlegene. Jeg jobber med det som kalles tekstur i bildene. Tekstur kan beskrives med ord som jevn, ru, ryddig eller kaotisk. Vår hjerne er veldig god på å kjenne igjen og skille mellom teksturer, og gjør dette helt uten av vi tenker over det. Datamaskinen vet ikke hva tekstur er. Min jobb er å forklare den det, slik at den kan beskrive og bruke teksturen til kreftsvulstene. Da kan den for eksempel lære at svulster har annen tekstur enn vevet rundt, eller at svulster som krever mye behandling ser annerledes ut enn svulster som er enkle å behandle. Vi ønsker å få så mye informasjon som mulig ut av MR-bildene, noe som kommer både leger og pasienter til gode.

Karrieredrøm

– I doktorgradsprosjektet jobber jeg med en blanding av medisin, fysikk, informatikk og statistikk. Jeg synes den mest spennende forskningen er den som er tverrfaglig, og vil gjerne fortsette å jobbe med noe lignende.

Kjenn din potet – lagring for optimal kvalitet

Pia Heltoft, Bioforsk (NIBIO), Seksjon Grøntproduksjoner og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for Plantevitenskap

– Jeg vokste opp på en potetgård i Danmark og fikk tidlig interessen for planter og især potet. I dag blir jeg litt trist når jeg hører at norske potetprodusenter årlig mister vel ti prosent av avlingen deres innen den når middagsbordet. Det meste av norskdyrket frukt og grønt (inkludert potet) blir lagret. Tapene utgjør store verdier og er et miljø- og ressursmessig problem.

“Visste du forresten at en av de sykdommene som gir råte på potet kan danne giftige stoffer (toksiner) og at du bør unngå å spise grønne poteter”?

– Interessen for potet gjør at jeg i dag forsker på lagring.  Kvaliteten på potetproduktene blir i stor grad påvirket av lagringsforholdene, men kan også bli påvirket av faktorer før produktene kommer inn på lager.  Du har kanskje selv prøvd å lagre poteter og vet at det kan være vanskelig. Du har sikkert kastet både grønne, råtne og spiret potet. Visste du forresten at en av de sykdommene som gir råte på potet kan danne giftige stoffer (toksiner) og at du bør unngå å spise grønne poteter? De store lagringstapene kan reduseres med de rette lagringsforhold.

Mitt doktorgradsprosjekt skal hjelpe med å finne noen av svarene på hvordan poteter lagres best mulig. Det er viktig at potetene er modne når de kommer inn på lager. Umodne poteter er mer mottakelige for blant annet sykdommer og vanntap. I oppgaven har jeg studert betydningen av modningsgrad for potetens lagringsevne. Temperatur, fuktighet og luftmengde er også avgjørende for et godt lagringsresultat. Jeg har jobbet med å finne den optimale luftmengde på potetlageret. Store lagringstap er ofte forbundet med sykdommer. En av sykdommene er forårsaket av lagringssoppen Fusarium. Jeg har gjort undersøkelser på denne soppen. Resultatene kan bidra til at vi finner de rette tiltakene for å unngå at den utvikler seg på potet. Mitt prosjekt bidrar til at øke kunnskapen om potetlagring og lagring av grønsaker generelt, så både produsentene og du kan lagre potet og grønnsaker med best mulig resultat.

Karrieredrøm

– Jeg håper å få mulighet til å jobbe videre med lignende problemstillinger fremover i både poteter og grønnsaker.