Engasjerte studenter motiverer ny fysikkprofessor

  • Studenter
    Foto
    Håkon Sparre

- Noe av det som motiverer meg er å ha kontakt med alle studentene som vil gjøre noe for samfunnet og verden, sier NMBUs nye fysikkprofessor Cecilia Futsæther.

Engasjerte studenter motiverer ny fysikkprofessor

Selv har hun brukt sin realfagsbakgrunn aktivt til å forske på nye løsninger innen alt fra kreftbehandling til atomnedrustning.

Cecilia Futsæther ble nylig utnevnt til professor i fysikk av instituttstyret ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) etter å ha blitt funnet kvalifisert til personlig opprykk av den nasjonale bedømmelseskomitéen i fysikk.

Fra miljø til kreft

Futsæther har en bred forskningsbakgrunn som spenner fra miljøforskning til kreftbehandling.

Hun har jobbet eksperimentelt med forskjellige problemstillinger innen miljø- og biofysikk, som effekter av ultrafiolett stråling på celler og effekter av luftforurensning på planter.

Hun har også arbeidet med utvikling av elementmetodeprogrammer for modellering av raketter og nylig, i samarbeid med Forsvaret Forskningsinstitutt, med hvordan Irans kjernereaktor IR-40 i Arak kan bygges om slik at den er mindre egnet til produksjon av plutonium og dermed atomvåpenproduksjon.

I den senere tid har Cecilias forskning vært rettet mot medisinsk bildeanalyse. Hun arbeider nå med å studere hvordan man kan bruke medisinske bilder til å forutsi behandlingsutfall for kreftpasienter.

Bildeanalyse for bedre kreftbehandling

Cecilia Futsæther

Cecilia Futsæther

Foto
Privat
- Formålet med sistnevnte er å fange opp pasienter som står i fare for tilbakefall tidligere slik at de kan få en alternativ og tilrettelagt behandling, og dermed bedre prognose for å bli friske. Dette er et samarbeid med grupper på Oslo Universitetssykehus og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, forteller Futsæther.

Det er mange pasienter involvert i prosjektet, og da må det naturlig nok også være helsepersonell involvert. IMT har mønstergjenkjenningsdelen av prosjektet, det som på fagspråket kalles «multivariat bildeanalyse» eller «radiomics» når det anvendes på kreftbehandling.

- Grunnleggende handler dette om å lete etter mønster i bilder og datasett. Et av bruksområdene er medisinsk diagnostistikk som kreftdiagnostistikk. Vi ser på om vi på bakgrunn av bildene tatt før kreftbehandlingen kan forutsi hvorvidt pasienter vil respondere dårlig på behandling, forklarer Futsæther.

Metodikk med bred anvendelse

I prosjektet har de også jobbet med utvikling av en type program som kan tegne svulsten inn automatisk for å spare tid.

Det tar radiologer mye tid å sette sammen veldig mange snitt fra f.eks. MR, CT osv. Derfor vil et slikt program være et nyttig hjelpeverktøy for radiologen. 

De samme metodene for bildeanalyse kan også brukes for å forske på luftforurensning, solceller og mange forskjellige andre problemstillinger.

Men forskning er bare en del av det man evalueres på ved opprykk til professor.

Heier på engasjerte studenter

- Det er jo et bredt spekter man blir vurdert på for et professorat: Blant annet forskning, administrasjon, prosjektledelse, publisering, synlighet og undervisning, sier Futsæther.

Selv synes hun sistnevnte er spesielt givende.

- Det er svært givende å være med å forme fremtiden gjennom studentene. Det er jo en av grunnene til at vi jobber på et universitet og ikke på et forskningsinstitutt. De aller fleste studentene ved NMBU er veldig motiverte og målbevisste og har lyst til å gjøre noe for samfunnet og verden. Eksempelvis er veldig mange av våre studenter interesserte i hvordan man kan bruke teknologi for å bidra til å løse miljøproblemer og det er spennende å kunne bidra til å hjelpe dem, sier hun.

Atomvåpenprosjektet som involverte kjernereaktoren IR-40 i Iran var forøvrig et resultat av masteroppgaven til student Thomas Mo Willig, som Futsæther var veileder for sammen med seniorforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Fra våpen til medisin

Formålet var å se om reaktoren kunne ombygges til å produsere mindre plutonium, men samtidig kunne brukes i produksjon av medisinske radioisotoper (som trengs bla i kreftbehandling).

For å få til dette måtte de rett og slett kartlegge all tilgjengelig informasjon og gjøre et detektivarbeid for å komme frem til den mest sannsynlige modellen den ble bygget etter. Deretter lagde de en datamodell for å studere den på bakgrunn av denne kartleggingen.

Med  utgangspunkt i det kunne de redesigne reaktoren slik at den ble bedre egnet til produksjon av medisinske isotoper enn produksjon av plutonium.

- Det viser seg at det er mulig å halvere plutoniumproduksjonen ved å ombygge reaktoren. Jeg hadde selv min første jobb på FFI, hvor jeg jobbet med utvikling av programvare for modellering av rakettmotorer, så det var ekstra gøy å jobbe med FFI på dette prosjektet, sier hun.

Et skritt på veien

Opprykket til professor ser hun  først og fremst på som et av flere oppnådde mål.

- Jeg er glad for at jeg har klart å oppnå dette målet. Det gir motivasjon til å jobbe mot nye mål, avslutter hun.

Published 6. august 2015 - 15:29 - Updated 7. April 2017 - 10:58