Denne uken inviterte NMBU til dialogmøte om hvordan de norske universitetene kan bidra til mer næringsutvikling.
- Tanken er at man skal få til et drømmeløft for innovasjon og forskning. Det er ingen tvil om at universitetene er viktige i denne prosessen, men det er viktig å se nærmere på hvordan vi kan bidra mer, sa NMBU-rektor Mari Sundli Tveit da hun åpnet dialogmøtet torsdag.
Innovasjon Norge arrangerer i vår en rekke tema-møter under overskriften Drømmeløftet. I den forbindelse inviterte NMBU denne uken norske universiteter til et dialogmøte for å drøfte og gi konkrete innspill i arbeidet med en ny strategi i Innovasjon Norge.
Spørsmålet dialogmøtet skulle drøfte var hvordan de norske universitetene kan bidra mer til næringsutvikling i Norge.
Her følger et knippe høydepunkter fra dialogmøtet for de som ikke var tilstede, men NMBU har også påtatt seg å samle alle innspillene fra møtet og oversende disse til Innovasjon Norge. Se NMBUs Technology Transfer Office sine bilder og oppsummering fra dagen her.
Viktige studenter
- Det NMBU ønsker er å bidra til verdiskapning her i landet, og i det lange løp ønsker vi å bidra til en ny bioøkonomi, sa Sundli Tveit.
Hun sa at utover forskningsdrevet innovasjon tror hun studentene er en nøkkel til å komme videre her fordi de skaper så mye spennende. Her viste hun til en lang rekke eksempler - fra det studentdrevne Eik Idéverksted til studentbedrifter som Meshcrafts.
På dette punktet fikk hun støtte fra Morten Dæhlen, dekan ved det Matematisk – Naturvitenskapelige fakultetet (MatNat) på Universitetet i Oslo. Han viste til en undersøkelse fra Stanford University som viste at antallet innovasjoner fra studentene langt overgikk de fra ansatte fagfolk.
Han sa spørsmålet om universiteter og næringsutvikling essensielt handler om å ta forskning over på samfunnsnyttige formål.
- Det vi egentlig diskuterer her er hva som må til for å ta forskning over til nye, ferdig utviklede produkter og tjenester, påpekte han, og fortalte at MatNat snart lanserer en egen innovasjonsplattform.
Han sa videre at det gir grunn til bekymring at pengene fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge i stor grad går til forskningsmiljøer som ikke driver utdanning, og at sammenhengen mellom virkemidlene til Forskningsrådet, som er drevet av Kunnskapsdepartementet, og Innovasjon Norge, som er drevet av Næringsdepartementet, mangler.
Dæhlen har oppsummert essensen av sine innspill under dialogmøtet her.
Ønsker seg mer langsiktig finansiering
- Langsiktig finansiering av forskning er helt vesentlig for universitetene, spesielt om man skal få til kunnskapsdrevet innovasjon. Den langsiktige finansieringen er for dårlig, sa Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping, NTNU, og fortalte om hvordan de jobber med nyskapning på NTNU.
Blant annet viste han til konkrete næringslivssamarbeid som har båret frukter, som Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), og sa at mye av arbeidet med næringslivssamarbeid og innovasjon handler om kulturbygging.
Kenneth Ruud, Prorektor ved Norges arktiske universitetet (UiT), påpekte blant annet at vi må få innovasjon inn i studiene i større grad og at TTO’ene (universitetenes Technology Transfer Offices) må ha mer muskler enn hva som ofte er tilfelle i dag.
- Det er krevende for en bedrift og møte et komplekst universitet, det ville vært enklere om alle universiteter hadde et likt utgangspunkt, sa han.
Per Ramvi, Spesialrådgiver for innovasjon og nyskaping, Universitetet i Stavanger, var enig i at man må satse mer på TTO’ene.
- TTO’ene har en viss finansiering, men altfor dårlig... Universitetene kan bidra til næringsutvikling i langt større grad enn i dag, men vi må tilrettelegge bedre for TTO’ene og for relasjonsbygging mellom universiteter og næringsliv... Disse virksomhetene kan samles hos Forskningsrådet, foreslo han.
Etterlyser mer fokus på relasjonsbygging
Han påpekte at han trodde relasjonsbygging var et undervurdert punkt når det gjaldt å svare på spørsmålet for dagen om universiteter og næringsutvikling.
- Vi må skape gjensidig forståelse for kultur, språk, prosesstilnærming osv. for å skape gjensidig tillit. Men for dette punktet mangler det finansiering, sa han og foreslo en gaveforsterkningsordning for relasjonsbygging.
Reid Hole, Dekan, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur, Universitetet i Nordland, viste til eksempler fra hvor man med suksess hadde utlyst finansiell støtte til oppdrettsnæringen som var betinget av at at konkrete forsknings- og kvalitetskrav ble oppfylt som en del av prosjektene det ble utlyst støtte til.
Innledningene til overnevnte representanter fra sektoren ble etterfulgt av en paneldebatt.
NB: NMBU har tatt på seg ansvaret for å sammenfatte de samlede innspillene fra dialogmøtet og oversende dette Innovasjon Norge i en separat prosess (Denne artikkel er bare en kjapp nyhetsoppsummering av noen av punktene som ble drøftet).
