Mange hunder har rottegift i kroppen

Undersøkelser gjort ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at hver femte hund har rottegift i kroppen.

Mange hunder har rottegift i kroppen

Resultatene kommer fram etter at NMBU Veterinærhøgskolen over tid har tatt leverprøver i forbindelse med obduksjon av døde hunder. Antallet funn av rottegift i disse prøvene er så høyt at professor Lars Moe ved NMBU Veterinærhøgskolen mener det er behov for å varsle om faren.

Superwarfarin

Giften heter Superwarfarin. Den virker blodfortynnende, og forstyrrer blodkoaguleringen og gir indre blødninger som kan ta livet av hundene. De seneste ukene har NMBU Veterinærhøgskolen fått inn flere hunder med denne typen forgiftning.  Av disse har tre dødd som følge av forgiftningen. Andre får langtidsbehandling med K-vitamin.

Reddet av blodoverføring

Monsen, en 1,5 år gammel labrodor retriever hannhund ble forgiftet av superwarfarin i slutten av januar i år og hadde blødninger fra tannkjøttet og svært blodfattig. Etter blodoverføring og væske intravenøst samt K-vitamin behandling kom han fort på beina igjen.

Monsen, en 1,5 år gammel labrodor retriever hannhund ble forgiftet av superwarfarin i slutten av januar i år og hadde blødninger fra tannkjøttet og svært blodfattig. Etter blodoverføring og væske intravenøst samt K-vitamin behandling kom han fort på beina igjen.

Foto
Lars Moe

En av hundene, Monsen, var svært dårlig. Monsen fikk både blodoverføring og K-vitamin. Han er nå helt frisk, men må følges i mange uker for å hindre tilbakefall. 

Det er et lengre prøvetakningsprosjekt basert på innsats fra flere fagmiljøer som står bak funnene, både dyrehospitalet og obduksjonsavdeling på NMBU Veterinærhøgskolen. Sentralt i arbeidet står flere veterinærstudenter som har samlet inn og analysert leverprøvene. Analysene har skjedd ved det toksikologiske laboratoriet til Veterinærinstituttet.

De to tidligere veterinærstudentene, Jeanette Pedersen og Eiril Pettersen (t.v) ble svært overrasket over funnene.

De to tidligere veterinærstudentene, Jeanette Pedersen og Eiril Pettersen (t.v) ble svært overrasket over funnene.

Foto
Eivind Norum

Skremmende høyt

Veterinærstudentene, som står bak masterprosjektet, jobber i dag som veterinærer. De er som hundeeiere flest bekymret og overrasket over omfanget av funnene de har kartlagt.

- Da vi begynte med arbeidet så vi dette som et interessant tema, men vi trodde aldri at forekomsten ville være så høy. Vi hadde nok antatt at vi ville få noen få utslag. Vi hadde aldri sett for oss at det skulle være så utbredt, sier veterinær Jeanette Pedersen.

Pedersen er en av tre tidligere veterinærstudenter som har jobbet med oppgaven som nå belyser problemet. Andre undersøkelser gjort i naturen viser jo at rovfugl får i seg mye rottegift som en følge av de spiser mye mus og andre gangere som har fått i seg giften. At hver femte hund skulle ha samme utfordring ante de lite om.

- Det har vært en spennende prosess. Vi har tatt prøver og gjennomført fysiske analyser. Vi har gjort noe helt nytt som kan blir svært viktig, sier veterinær Eril Pettersen.

Studentene forteller i videoen under om sine funn

Kjenner ikke langtidsvirkningene

Undersøkelsen har så langt bare avdekket at dette er et stort og omfattende problem som kan få konsekvenser for både dyr og mennesker.  Nå håper forskerne og veterinærene at forskningen fortsetter slik at vi kan avdekke hva som kan bli langtidsvirkningene. Noen ubesvarte spørsmål er:

  • Hvorfor så svært utbredt i så mange fylker og kommuner?
  • Utlagt rottegift er kilden til giften, men hvordan får den enkelte hund i seg giften?  
  • Hva kan det bety for andre husdyr og ikke minst mennesker? Hvor vanlig er det her?
  • Kan vanlig mat eller vann være en kilde?
  • Er det utbredt i naturen generelt, eller brytes det raskt ned i jorda.

Veterinær Eiril Pettersen og professor Lars Moe ved NMBU Veternærhøgskolen diskuterer funnene av rottegift.

Veterinær Eiril Pettersen og professor Lars Moe ved NMBU Veternærhøgskolen diskuterer funnene av rottegift.

Foto
Eivind Norum

Bekymret

Professor Lars Moe ved NMBU Veterinærhøgskolen er bekymret over at det kan tenkes at hunder får dette i seg ved for eksempel å drikke av vannpytter ute i naturen.

- Vi vet at det benyttes mye gift i bygårder for å holde bestanden av rotter og mus nede. Hvis det er slik at giften hunder får i seg kommer som av naturlig avrenning kan en jo tenke seg at barn kan bli eksponert for det samme.  De både smaker og putter ting i munnen. Vi må snarlig finne ut hva dette betyr for dyr og ikke minst mennesker.  La meg legge til at vi nettopp også har funnet samme gift i ei død purke, men de spiser av og til mus eller rotter. Hundene gjør ikke det like ofte. Hva er kildene, spør professoren.

Giften er farligere enn før

Superwarfarin er noe helt annet enn den gammeldagse «vanlige» warfarin som ikke var så farlig. Grunnen er at warfrin av den gamle typen ble raskt skilt ut av kroppen, mens superwarfarin ikke brytes ned eller skilles ut av kroppen på samme måte. Det tar svært lang tid. Giften blir med andre ord lagret i kroppen, antagelig hovedsakelig i leveren.

- Giften bruker trolig lang tid på å bli brutt ned i naturen. Konsekvensene av dette må det forskes mer på. Vi trenger å vite hva lave konsentrasjoner av giften gjør. Hvordan håndterer kroppen dette. Og hva gjør små konsentrasjoner av giften i blodet over tid. Vi vet at dette påvirker koagulasjonsfaktorene og at giften finnes i leveren i månedsvis, sier veileder og professor Lars Moe.

Nå etterlyses mer forskning, understreker professoren og studentene bak funnene.

- Vi trenger at noe bekrefter studien og undersøker hva som er kildene til dette. Det må det forskes mer på, understreker de tidligere veterinærstudentene.

 Ber veterinærer om å følge

Alle veterinærer bør være oppmerksomme og følge med når de får inn pasienter.

- Veterinærene må være årvåkne. Hvis det kommer det inn en slapp, og blek og syk hund må de være forberedt på å kjøre blodkoagulasjonstester mye oftere. Ved blødninger og anemi (blodfattighet) bør man være mer oppmerksom Forgiftede hunder vil bli friske om de får K-vitamin behandling og evt. blodoverføring, sier Moe.

 Han er likevel urolig over at en ikke vet nok om langtidsvirkningene siden superwarfarin har svært lang halveringstid. Det kan komplisere andre sykdomsbilder.

-  Hvis tallene er riktige er behovet for bedre diagnostikk veldig stort. Vi bruker mange medikamenter til daglig som nedsetter blodkoagulasjonen noe. Når over 20 % av hundene i tillegg har påvisbare mengder av superwarfarin i leveren, kan gjøre at veterinærene må ta helt andre og nye hensyn under sykdomsbehandlingen, sier professoren.

NRK Dagsrevyen sendte denne reportasjen om hunder og rottegift (Sendt 11.02.2015).

NRK har også laget denne artikkelen om saken.

Alle resultater og hele oppgaven kan du lese i vedlegget under.

Forfattere: Sara Olerud, Jeanette Pedersen, Eiril Pettersen
Kull 2009. Veiledere: Lars Moe, Andreas Lervik, Gjermund Gunnes, Jens Børsum

Published 12. February 2015 - 8:14 - Updated 16. mars 2017 - 9:27