Miljøteknologi på agendaen

Solceller, bioøkonomi og undervannsdroner var blant temaene på programmet da det internasjonale nettverket Girl Geek Dinners holdt sitt første arrangement på NMBU.

Miljøteknologi på agendaen

NMBUs rektor Mari Sundli Tveit snakket engasjert om noen av de mange forskningsprosjektene universitetet jobber med i dag innen miljøteknologi spesielt - og forskningsbaserte løsninger på miljøutfordringer generelt.

Juletre som fiskefor, passivmassive studentboliger, annen generasjon biodrivstoff og forholdsbasert holdbarhetsdato på matvarer var stikkord for noe av prosjektene hun nevnte i løpet av kvelden.

Girl Geek Dinners (GGD) er et globalt nettverk for kvinner som er over gjennomsnittet interesserte i teknologi. GGD oppsummerte selv møtet i Vitenparken på Campus Ås i en Storify fra arrangementet her. (program for kvelden her.)

Her følger en mer utfyllende oppsummering med lenker til noen av foredragene og til artikler om NMBU-forskning som ble presentert i løpet av kvelden.  

Stolt tradisjon

NMBUs rektor Mari Sundli Tveit.
NMBUs rektor Mari Sundli Tveit.
Foto
Gisle Bjørneby @ UMB
Sundli Tveit sa hun var spesielt glad for å kunne ønske Girl Geek Dinners velkommen til NMBU fordi universitetet har en lang og stolt tradisjon for dyktige kvinnelige forskere innen blant annet miljøforskning, realfag og teknologi.

Blant annet er professor Brit Salbu, som leder CERAD, NMBUs Senter for fremragende forskning innen radioaktivitet og miljøgifter, fjerde generasjon forsker etter Madame Curie og har arvet flere bøker ført i Curies hånd, og den første norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk, Mary Ann Elizabeth (Betzy) Stephansen, underviste også her i mange år.

Forskningsbaserte løsninger på globale utfordringer

Sundli Tveit beskrev videre hvordan ingen andre fagområder er så viktige for fremtiden som NMBU sine. De utgjør en unik syntese av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi. Dette bidrar til løsninger på globale spørsmål som:

Hvordan mette 9 milliarder mennesker? Hva er fremtidens fornybare energikilder? Hvordan kan vi løse miljø- og forurensingsproblemer eller utfordringer innen folke- og dyrehelse? Hvordan løse utfordringer innen bruk og vern av naturressurser?

- NMBUs mangfold av fagområder er skreddersydd for de store utfordringene. Vår forskning, utdanning og innovasjon dekker hele verdikjeder: Fra råstoff og bioprosesser til markeder og NMBU er et kraftsenter innen bioøkonomien, sa hun, og viste også til en rekke kommersialiseringsuksesser fra universitetets forskning. Herunder selskaper og merkevarer som KeepIt, Jarlsberg, Salmalaks, Kebony, DiaGenic,Biochos, Cambi og AquaGen.

Se Sundli Tveits presentasjon i Pdf i bunnen av denne saken.

Bio-olje

Doktorgradsstipendiaten Heidi S. Nygård har forsket på hvordan biomasse kan konverteres til bio-olje ved hjelp av saltsmeltepyrolyse.
Doktorgradsstipendiaten Heidi S. Nygård har forsket på hvordan biomasse kan konverteres til bio-olje ved hjelp av saltsmeltepyrolyse.
Foto
NMBU
Doktorgradsstipendiat Heidi S Nygård ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) beskrev i sin presentasjon sin vei frem til å bli miljøforsker og delte noen av funnene fra sitt doktorgradsarbeid.

Hun sa hun har vært girl geek så lenge hun kan huske, og fortalte at et vendepunkt for henne kom når hun fikk øynene opp for utvikling i energiforbruket i verden: Hvordan energiforbruket var fordoblet de siste 40 årene og at 80% av det forbruket kommer fra fossile energikilder.

I doktorgradsarbeidet sitt har hun forsket på hvordan biomasse kan konverteres til bio-olje ved hjelp av saltsmeltepyrolyse.

- Mitt håp er at jeg kan få være med på å utvikle en liten del av løsningen som gir en mer bærekraftig framtid med mindre bruk av fossile energikilder, sa Nygård. Du kan lese mer om forskningsarbeidet hennes her.

Biodrivstoff og biomasse

Doktorgradsstipendiat Trine Isaksen fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) snakket om bioteknologi, biodrivstoff, utnyttelse av biomasse og hva som kan komme "etter oljen".

- Mitt prosjekt knyttet opp til bioproduksjon på Borregård, og da spesielt i forhold til biomasse... Første generasjon biodrivstoff bestod typisk av  av sukkerrør og mais, mens andre generasjon biodrivstoff lages blant annet av søppel, rekeskall og sagflis, fortalte hun.

Isaksen er tilknyttet professor Vincent Eijsinks forskningsgruppe «Protein engineering and proteomics» (PEP), som har forsket frem store gjennombrudd innen enzymforskning som gjør at trevirke, rekeskall og andre hard ting nå kan brytes ned mer effektivt for blant annet å produsere bioenergi. Det har vist seg ar alt petroleumsprodukter brukes til i dag kan skapes ved hjelp av enzymer. Les mer om PEP-gruppens forskning her.

Solceller, karbonlagring og hyperspektral imaging

Ingunn Burud er postdoktor ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) og fortalte om sin forskning på blant annet solceller. Hun sa hun opprinnelig begynte sin akademiske karriere innen astrofysikk, så det var den lang vei fra til det til solceller.

Men hun jobber mye med hyperspektral avbildning (imaging) som blant annet kan brukes for å oppdage defekter i solcellepaneler – og påpekte at de bildene man får frem her faktisk har visse likheter med astrofysikk.

- Det viser seg dessuten at solceller er mye mer fornuftig og effektivt i Norge enn hva man har trodd, fordi solceller ikke er så effektive hvis det blir for varmt, sa hun. Les mer om denne forskningen her.

Burud er også involvert i et prosjekt om karbonlagring i jord hvor det er indikasjoner på at dette faktisk øker avlingene for bøndene.

Se GGD-presentasjonen hennes i Pdf i bunnen av saken.

Master med mening og undervannsdroner

Christine Spiten, masterstudent ved IMT og aktiv i Ingeniører uten grenser (IUG) ved NMBU, snakket om IUG, master med mening, undervannsdroner og jenter og teknologi.

IUG er en interesseorganisasjon som driver ingeniørfaglig bistandsarbeid. Spiten sitter i styret i Ingeniører Uten Grenser (IUG) ved NMBU og leder gruppa som er ansvarlig for "master med mening"

Det studentdrevne "master med mening"-programmet tilrettelegger for at studenter skal kunne skrive masteroppgaver med humanitær og miljømessig verdi for utviklingsland. Du kan lese mer om det her.

- Vi sier ikke at andre masteroppgaver er uten mening, men at det for oss viktig å bruke masteroppgavene til å tilføre verdi for andre, sa hun under GGD-arrangementet.

Hun snakket også mye om arbeidet sitt med OpenRov, et amerikansk oppstartsselskap som lager små undervannsroboter, som er såpass små at det kanskje er mer presist å kalle de droner, bygget på åpen kildekode.

Dette er en fjernstyrte undervannsroboter/droner med kamera som sender live video. Disse åpner for å løse mange utfordringer på en enklere og rimeligere måte enn tidligere ( et byggekit koster ca 6000 kroner).

Da hun jobbet for OpenRov i San Fransisco i sommer brukte de blant annet disse rov’ene til å undersøke forliste skip uten for San Fransisco og til å se på hvorfor alle sjøstjerner dør.

- Det som er så kult med open rov, er at alt er åpen kildekode, de har bygget opp et sterkt comunity i over 50 land og utviklingen her skjer veldig raskt, sa Spiten.

Robotcamp for tenåringsjenter

Hun fortalte videre at hun jobber med å få til en «Girls Underwater Robot camp» på Svalbard til sommeren hvor unge tenåringsjenter kan få lov til å bruke og utforske denne teknologien.

Her skal jenter fra 12 år og oppover få lære å bygge sin egen undervannsrobot, og håpet er at det kan være med til å stimulere teknologiinteressen blant jenter.

Published 31. desember 2014 - 12:36 - Updated 11. oktober 2017 - 12:48