Bygder trenger koordinator for turisme

Gårdsbasert turisme og tjenester for turister er næringer som kan sikre fortsatt bosetting og arbeidsplasser på landsbygda. Men da må arbeidet profesjonaliseres.

Bygder trenger koordinator for turisme

Jan Velvin mener norske bygder trenger en turisme-koordinator.

Jan Velvin mener norske bygder trenger en turisme-koordinator.

Foto
Privat
Dette sier Jan Velvin, som tar doktorgrad på turisme som driver for økonomisk utvikling i bygder.

– Skal turismesatsingen lykkes må den forankres i samarbeid mellom tilbydere i området. Det vil være en styrke at regioner investerer i å ansette en koordinator for turisme. I tillegg er kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling svært viktig, sier Velvin. Han er ansatt som førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og tar doktorgrad ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Jan Velvin har i sin doktoravhandling først og fremst satt søkelys på hva som skal til for å utvikle gårdsbasert turismevirksomhet i randsonen av verneområder og hvordan slik turisme kan bidra til lokal næringsutvikling. Det igjen kan være en motivasjon for å få folk til å flytte tilbake til bygda.

Hemsedal – et forbilde
– Det er vanskelig å leve av turisme i distriktene. Hemsedal er et godt eksempel på en region som klarer å kombinere turisme og tradisjonelt landbruk. Hemsedal er den største reiselivsregionene i innlands-Norge – de tar imot 7-800.000 turister i året. Samtidig er det det området med flest melkebønder i Buskerud – og flest millionærer i forhold til folketallet i Norge, sier Velvin.

Endring i mind set
Han har også undersøkt hvorvidt natur oppfattes forskjellig av henholdsvis turister og tilbydere av turismetjenester. Tilbyders utvikling av gårdsturisme er ofte basert på lokale aktiviteter, lokale sosiale verdier og sosial forankring, men det som tilbys, samsvarer ikke alltid med internasjonale turisters ønske om opplevelser.

– De fleste nordmenn ville ikke tatt sjansen på å bevege seg i Amazonas alene. Vi ville oppsøkt en guide. Slik er det også for turister som kommer hit og skal bevege seg i verneområder. Det er derfor viktig at tilbyder har kunnskap om turistenes ønsker, og er villig til å «strekke» sine tradisjonelle verdier for å møte turistenes behov, fortsetter Velvin.

– De fleste som driver turisme i bygde-Norge, tar utgangspunkt i egen gård. Gårdbrukere er i praksis innovatører, men de er vant til å jobbe alene, og baserer turismen på eksisterende kultur. Det vil kunne bidra positivt dersom man har en som kan fasilitere prosessene og som ikke er forankret i den samme kulturen. Enda større sjanse for å lykkes med utviklingen blir det dersom man kan koble turisme til allerede eksisterende og gode merkevarer innenfor turisme, sier Velvin.

Vern kontra bruk
Velvin har også undersøkt hvordan vernevedtak påvirker muligheten for å utnytte utmarksressurser til næringsformål. En samordning av vern og bærekraftig bruk krever en nyansert samforvaltning i verneprosesser med lokal deltakelse og påvirkning basert på naturvitenskapelige, samfunnsfaglige og økonomiske undersøkelser, slik at verneforskriften inkluderer en bærekraftig næringsutvikling.

– Vern gjennom bruk er godt uttrykk i så måte, sier Velvin.

Avslutningsvis tar avhandlingen opp hvilke strategier som kan være med på å øke den lokale verdiskapingen slik at bosetting kan opprettholdes. Dette gjelder blant annet hytteturisme hvor kommunens rolle som aktiv planmyndighet har betydning for utvikling av fritidsboligturismen, slik at økt bruk av disse boligene kan oppnås.

Published 17. desember 2014 - 15:47 - Updated 23. mai 2017 - 19:25