Villmarkspreget skog har store biologiske verdier

En ny studie dokumenterer for første gang at det er store biologiske verdier i villmarkspregede skogområder.

Villmarkspreget skog har store biologiske verdier

Villmarkspreget skog er skog der det er tillatt med hogst. De siste årene har det ikke vært gitt tilskudd til bygging av skogsveier i disse områdene.

Villmarkspreget skog er skog der det er tillatt med hogst. De siste årene har det ikke vært gitt tilskudd til bygging av skogsveier i disse områdene.

Foto
John Y. Larsson / Skog og landskap

Samtidig fjerner regjeringen beskyttelsen av disse områdene og gir offentlig støtte til veibygging i uberørte områder. Villmarkspregete områder er den strengeste kategorien av det som kalles Inngrepsfri natur, eller INON.

INON-områder er en kartfesting av inngrepsfri natur. Disse områder deles i tre grupper, avhengig av hvor langt unna tyngre tekniske inngrep de ligger. Slike inngrep inkluderer blant annet bebyggelse, vei og kraftlinjer. I studiet har forskerne sett på villmarkspreget skog, altså skog som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep, samt en buffersone på 4,5 km rundt denne.

- Tidligere har vi hatt lite kunnskap om miljøverdiene i villmarkspreget skog. Med data fra et landsdekkende overvåkingsnettverk av 9400 prøveflater i produktiv skog, har vi nå kunnet se på overlappet mellom villmarkspreget skog og viktige livsmiljøer for rødlistede arter, sier en av forfatterne bak studien, professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

- Dette er viktig fordi restriksjoner i INON-områder har vært gjenstand for debatt mellom myndigheter, miljø- og friluftsorganisasjoner og skognæringen i en årrekke, sier en annen av forfatterne bak studien, Gunnhild Søgaard ved Norsk institutt for skog og landskap.

- God kunnskap om miljøverdiene er en forutsetning for en bærekraftig, kunnskapsbasert forvaltning av slik skog.

Levested for arter
I studien fant forskerne at andelen areal som inneholdt viktige livsmiljø for arter - som forventet - ligger høyt i strengt vernet skog; rundt 40 %. Overraskende nok lå villmarkspreget skog på nesten samme nivå, med hele 37 % av arealet med viktige livsmiljø for arter. Statistisk sett var det ikke forskjeller mellom strengt vernet skog og villmarkspreget skog (inkludert buffersone). Begge typer skog har dermed opp mot dobbelt så høy andel skog med viktige livsmiljø, som ordinær skog.

Når det gjelder biologisk gammel skog ligger strengt vern høyere enn villmarkspreget skog, men begge kategoriene har klart mer biologisk gammel skog enn ordinær skog.

Lovverket endres
Målsetningen om å bevare inngrepsfri natur er uttrykt i en rekke stortingsmeldinger. Samtidig har regjeringen ønsket å avvikle INON som verktøy i arealpolitikken og fjerner nå den 13 år gamle begrensningen som har forhindret offentlig støtte til skogsveibygging som reduserer villmarkspregede områder.

- Disse villmarkspregede skogområdene er faktisk sammenliknbare med naturreservat og nasjonalparker når det gjelder viktige livsmiljø for arter. Det er viktig kunnskap å ta med seg inn i den framtidige forvaltningen av disse skogområdene, som per i dag ikke har noe formelt vern, sier forfatterne bak studien.

Studiet er basert på Landsskogtakseringens omfattende data fra produktiv skog i hele Norge, og er gjennomført av forskere ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Referanse til artikkelen (Open access):
Sverdrup-Thygeson, A., Søgaard, G., Rusch, G. M. & Barton, D. N. 2014. Spatial overlap between environmental policy instruments and areas of high conservation value in forest. – PLOS ONE.

 Om studien

  • Studien ser på overlapp mellom virkemidler i skog (som vern, inngrepsfri natur INON og fjellskog), og biologisk viktig skog i form av livsmiljø for arter og biologisk gammel skog
  • Studiet bygger på 9400 prøveflater fra produktiv skog over hele Norge, der feltdata er samlet inn gjennom Landskogtakseringen
  • Studien er et samarbeid mellom NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Skog og Landskap og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og er en del av EU-prosjektet POLICYMIX.

Nøkkelresultat

  • Hvor mye av den produktive skogen i Norge er dekket av hvert av de studerte virkemidlene:
    • Fjellskog dekker 17,1 % av produktiv skog
    • Villmarkspreget skog med buffer dekker 3,1 % av produktiv skog
    • Strengt vern, i form av reservater og nasjonalparker, dekker 2,7 % av produktiv skog
    • Landskapsvern dekker 1,4 % av produktiv skog
  • Hvor stor andel av hver virkemiddelkategori har viktige livsmiljø for biologisk mangfold:
    • 40 % av strengt vernet skog har viktige livsmiljø
    • 37 % av villmarkspreget skog med buffer har viktige livsmiljø
    • 30 % av fjellskog har viktige livsmiljø
    • 26 % av landskapsvernområde har viktige livsmiljø
    • 20% av skog utenfor disse virkemidlene har viktige livsmiljø
  • Hvor stor andel av hver kategori har biologisk gammel skog:
    • 24 % av strengt vernet skog har biologisk gammel skog
    • 15 % av villmarkspreget skog med buffer har biologisk gammel skog
    • 12 % av fjellskog har biologisk gammel skog
    • 4 % av landskapsvern har biologisk gammel skog
    • 8 % av skog utenfor disse virkemidlene har biologisk gammel skog

Konklusjoner

  • Store arealer med biologisk viktig skog ligger utenfor de studerte virkemidlene
  • Skog innenfor de studerte virkemidlene har klart høyere andel miljøforekomster enn skog utenfor, bortsett fra for landskapsvern.
  • Strengt vernet skog har klart høyere andel biologisk viktig skog enn alle de øvrige virkemidlene, med ett vesentlig unntak: villmarkspreget skog hadde tilsvarende andel livsmiljø for arter som strengt vernet skog.
  • De fire studerte virkemidlene overlappet i betydelig grad, men det var ingen effekt i form av høyere andel biologisk viktig skog der skogen var underlagt flere virkemidler.
  • Det synes å være et potensial for å forbedre dagens virkemiddelbruk slik at man bedre treffer viktige miljøkvaliteter i skogen.

 

 

 

Published 11. desember 2014 - 20:09 - Updated 23. mai 2017 - 19:25