Barn og eldre oppfatter bevegelse dårlig

Når du blir eldre blir synsfunksjonen dårligere til å oppfatte bevegelse. Slik er det også for barn frem til 14 år.

Barn og eldre oppfatter bevegelse dårlig

Lotte-Guri Bogfjellmo har tatt doktorgrad på øyets oppfattelse av bevegelse.

Foto
Privat

– Å kunne se og oppfatte bevegelse er viktig i en verden som ikke står stille. Nesten alt man ser, er i bevegelse eller man er i bevegelse selv. Det var årsaken til at jeg var interessert i å finne ut mer, sier Lotte-Guri Bogfjellmo.

I sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på hvordan oppfattelsen av bevegelse utvikles og endres hos den norske befolkningen med normalt syn og øyehelse i aldersgruppen 6 til 89 år.

Oppfattelsen av retningen og hastigheten til et objekt i bevegelse er viktig for å utføre hverdagslige ting som å gripe etter noe, helle kaffe i koppen, i sportslige sammenhenger og for å kunne opprettholde balanse og ferdes omkring i ulike omgivelser.

Barns øyne utvikles i 14 år
Resultatene fra arbeidet viser at evnen til å oppfatte retning av bevegelse er dårligere hos skolebarn enn hos voksne, men den forbedres gradvis mellom 6 og 17 år.  

– Når vi sykler og kjører bil kan det være livsviktig å kunne se og oppfatte bevegelse. I min studie har jeg vist at oppfatning av bevegelse er underutviklet av barn frem til 14 års alder. Barn som ferdes i trafikken, har altså ikke alle forutsetninger for å kunne oppfatte alt som skjer rundt dem. Og tilsvarende svekkes muligheten til å oppfatte bevegelse signifikant fra 70 års alder, sier Bogfjellmo.

Sorte prikker
Ved bruk av helt nye metoder viser Bogfjellmo at evnen til å vurdere retning og fart i hovedsak skyldes en modning i synseffektiviteten og evnen til å bruke all informasjon i synsinntrykket.

Metoden går ut på at personer mellom 6 og 89 år har blitt presentert for 100 prikker som beveger seg på en skjerm. Forsøkspersonene skal markere via tastatur om prikkene beveger seg mot høyre eller venstre.

– Forsøket kan sammenlignes med hvordan du oppfatter en flokk med fugler på himmelen eller en fiskestim. Du kan se hvilken retning hele stimen beveger seg i og du kan se hver enkelt fisks bevegelse, som ikke er lik hele stimens, illustrerer Bogfjellmo.

– Personer over 70 år er signifikant dårligere til å følge hver enkelt prikk og klarer også å følge færre prikker totalt. Det jeg så var at med alderen reduseres evnen til å oppfatte bevegelse gradvis. Dette skyldes at evnen til å bruke all informasjonen i synsinntrykket blir dårligere, sier Bogfjellmo.

Hjerne og øye
I tillegg kan også eldre bli dårligere til å følge bevegelse grunnet det stipendiaten kaller internt støy. Optiske endringer, som grå stær og nevrale forandringer på netthinnen og i hjernen, påvirker synssystemet.

– Gjennom metoden jeg har brukt, har jeg også hatt mulighet for å avdekke om svarene er vill gjetting eller om de er reelle, sier Bogfjellmo.

Videre viser resultatene at en bedømmer retning dårligere ved lav hastighet sammenliknet med moderat hastighet. Dette støtter tidligere studier, og viser at det er minst to forskjellige synssystemer som prosesserer ulike hastigheter. Disse utvikles og eldes ulikt.

Det er viktig med økt kunnskap og forståelse av synsfunksjonens normale utviklings- og aldringsprosess fordi det kan føre til at en avdekker forandringer som omfatter synsfunksjonen på et tidlig stadium.

 

Om doktorgradsstipendiaten
Lotte-Guri Bogfjellmo (37) er fra Mosjøen og bor i Asker. Hun disputerer 27. november med doktorgradsavhandlingen ”Påvirkningen av utvikling og aldring på retningsdiskriminering av global bevegelse hos den friske norske befolkningen”. Hun har norsk optikerutdanning fra 2000-2003 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og spesialistgodkjenning i kontaktlinsetilpassing året etter. Videre har hun en mastergrad i optometri fra University of New South Wales i Sydney, Australia. Hun har arbeidet som sykehusoptiker ved St. Olavs hospital i Trondheim fra 2003 til 2007, og to år i privat praksis i Mosjøen. Som en del av sitt doktorgradsarbeid har Bogfjellmo et forskningsopphold ved Schepens Eye Research Institute ved Harvard Medical School, Boston, USA. Etter endt disputas jobber hun som optiker hos Øyesenteret i Oslo og ved øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.

Hovedveileder førsteamanuensis Helle K. Falkenberg fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og professor Gaute Einevoll fra NMBU.

 

 

 

 

Published 31. oktober 2016 - 17:47 - Updated 23. mai 2017 - 19:26