Den store hveterevolusjonen

Visste du at det meste av mathveten i dag blir produsert på norske jorder? Langvarig forskningsinnsats for å utvikle gode hvetesorter og dyrkingsmetoder har revolusjonert norsk hveteproduksjon.

Den store hveterevolusjonen

Forsker Anne Kjersti Uhlen

Forsker Anne Kjersti Uhlen

Foto
Gro Elden
Allerede på 1950-tallet satte forskere ved Ås i gang med å lage hvetesorter som kunne fylle norske kvalitetskrav. På den tiden hadde norsk hvete så dårlig kvalitet at så og si all mathvete ble importert. Det var derfor heller ikke mye hvete som ble dyrket, og bygg og havre dominerte den norske kornproduksjonen.

– På begynnelsen av 1990-tallet kunne vi høste resultatet av forskningsinnsatsen; norsk hveteproduksjon hadde økt betraktelig og nye sorter kombinert med endret dyrkingspraksis ga god bakekvalitet sier professor ved NMBUs Institutt for plantevitenskap (IPV), Anne Kjersti Uhlen.

Utfordring: varierende kvalitet
Siden den gang har selvforsyningsgraden økt tiår for tiår: I gode år på 2000-tallet dekket norsk hvete 70 prosent av behovet for mathvete fra norske møllere.

– Prognoser tyder på at vi nå kan dekke store deler av matkornbehovet med norsk hvete, så sant kvaliteten er god nok, sier Uhlen.

At kvaliteten på hveten varierer år for år, er imidlertid fortsatt en utfordring. I 2014 ble  derfor forskningsprosjektet HveteKvalitet startet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjonene Nofima, Bioforsk og NMBU og industripartnere som dekker hele verdikjeden for mathvete. Nofima er koordinator for prosjektet.

Gjærbakst

Gjærbakst

Foto
Håkon Sparre
Norske bakere baker brød
I barnesangen lager bakeren i Østre Aker kringler og julekaker. For julekakebakst ville trolig denne bakeren ha etterspurt en annen kvalitet på hveten enn dagens norske bakere. De etterspør nemlig hvete som gir god brødkvalitet.

– En god brødhvete bør ha et relativt høyt proteininnhold og relativt sterk glutenkvalitet. Hveten må ikke være groskadd, kornene bør være godt fylte og den hygieniske kvaliteten må være god, sier Uhlen.

2014: Et godt år
Siden 2005 er det hver høst blitt samlet inn og analysert hveteprøver av vår- og høsthvete. I dag, på FNs matdag, blir resultatene for årets sesong presentert for industrien.

– Dette arbeidet har høy prioritet. Det er viktig for mølle- og bakeindustrien å få en oversikt over kvaliteten av årets avling så tidlig som mulig på høsten, når årets vare tas i bruk. Kvaliteten av den norske hveten påvirker hvordan møllene setter opp kornblandingene ved maling, og hvilke kvaliteter av importert hvete de blander det norske med. Det vil også være bestemmende for hvilke kvaliteter av hvete som importeres, sier Uhlen.

Hun forteller at mye tyder på at årets hvete har relativt god glutenkvalitet. Lite nedbør i innhøstingsperioden har gitt lite groskader. Mange har vært spent på proteininnholdet i årets vare, siden denne var betydelig lavere enn optimal i forrige sesong.

I 2014 har vi hatt et svært godt år for høsthvete med større avlinger enn forventet. Dette har i mage tilfeller gitt noe lavere proteininnhold. For vårhvete, derimot, er proteininnholdet høyere enn i de siste sesongene, sier Uhlen.

Mange faktorer påvirker proteininnholdet. Å oppnå det optimale nivået slik at hveten er velegnet til brødbakst, er derfor utfordrende for dyrkerne. Uhlen forklarer at proteininnholdet i stor grad er styrt av hvor mye nitrogen som er tilgjengelig for plantene.

– Ved å tilføre en del av den samlede nitrogengjødselen senere i sesongen, ser vi at proteininnholdet i kornet øker uten at vi må øke den samlede mengden med nitrogen i gjødsel.

Men hva skjer når det regner? Tas nitrogenet i gjødselen opp, eller renner det bort?

– Å kunne forutsi proteininnholdet tidlig slik at bonden vet om han har gjødslet riktig, er en utfordring. Derfor forsker vi på hvordan varmt eller vått vær virker inn på denne prosessen, sier Uhlen.

Sorter for vått vær
Vær – først og fremst i form av mye nedbør – er jokeren som i stor grad avgjør om avlingene fra gyldne hveteåkre om høsten skal bli dyrefôr eller menneskeføde.

– I årene fra 2007 til 2012 var det mye nedbør i innhøstingsperioden. Da ble mye hvete klassifisert til fôr på grunn av groskade. Når kornet starter spireprosessen før innhøsting, dannes det enzymer som bryter ned stivelsen i kornet. Det gir dårlig bakekvalitet, sier Uhlen.

Klimaprognoser tilsier mer regn om høsten. Forskerne har gjennom en årrekke  foredlet sorter som er mer spirtrege for å reduserer problemene med groskade, men nå er det behov for å gå enda lengre på denne veien hvis klimendringene slår til.

– Norske sorter av vårhvete kan tåle en del regn uten av kvaliteten ødelegges. Vi har også kilder som kan krysses inn slik at vi kan utvikle enda mer spiretrege sorter.

Forskningsprosjektet ”HveteKvalitet” vil vare ut 2017. Da vil trolig forskerne ha enda mer kunnskap om hvordan en kan dyrke norsk hvete av høy kvalitet – også i et endret klima. Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, midler over Jordbruksavtalen og industrien.

– Været blir stadig mer utfordrende. Samspillet mellom vær, klima og kvalitet er komplisert, fastslår NMBU-professoren.

Samarbeid forskning-næringsliv: Alfa og omega

Hvetemel

Skal norsk hvete fylle de kvalitetskravene som norske bakere vil ha, er tett samarbeid mellom forskning og næringsliv avgjørende.

Norgesmøllene er den største produsenten av matmel i Norge. Dersom melet de leverer ikke holder god nok kvalitet, vil de få trøbbel med sine kunder.

– På slutten av 1990-tallet var det en hvetesort som het Kalle. Den skapte problemer for møllene fordi siktduken gikk tett. Hendelsen synliggjorde hvor viktig det er at vi som representerer møllene er med i prosessen med å velge ut hvilke sorter det skal forskes på. Det er ikke alltid gode agronomiske egenskaper sammenfaller med gode bakeegenskaper. Skal vi levere det som markedet etterspør, må vi være med i prosessen, sier laboratoriesjef i Norgesmøllene, Inge Sandven.

Mer penger til bonden
Norgesmøllene er én av næringsaktørene som deltar i forskningsprosjektet ”HveteKvalitet”. En annen er Norske Felleskjøp. For deres kunder – norske bønder – betyr bedre hvetesorter og dyrkingsmetoder mer inntekt.

– Bonden får 30 øre mer betalt per kilo for mathvete enn om hveten går til fôr, sier Sindre Flø, fagsjef markedsregulering i Norske Felleskjøp.

I år vil norske bønder dekke om lag 80 prosent av behovet for mathvete. Store avlinger og høy kvalitet gjør 2014 til et toppår.

Dynamisk prosess
Til tross for suksessen så langt med å øke selvforsyningsgraden av norsk mathvete, mener næringsaktørene at forskningsarbeidet må holde fram.

– Ja, dette er en dynamisk prosess, der det stadig må foretas justeringer. Det er fortsatt utfordringer knyttet til proteinkvaliteten i hveten. Dessuten har klimaendringene fått stadig større oppmerksomhet. Derfor må vi hele tiden være på hugget – ha gode sorter og dyrke det markedet vil ha, sier Sandven.

Published 15. oktober 2014 - 21:21 - Updated 12. november 2015 - 14:25