Lauv og kvister i kampen mot utarming

Når gjeterne fôrer med kvister, lauv og frøkapsler spares jordsmonnet for slitasje, og dyrene har ikke lenger behov for å spise helt ned og grave opp røttene for å få nok mat.

Stipendiat Mulubrhan Balehegn Gebremikael analyserte næringsinnholdet i mange planteslag, og fant frem til rundt 32 lokale treslag i Nord-Etiopia som ernæringsmessig egner seg godt som drøvtyggerfôr. 

Bilde av Mulubrhan Balehegn Gebremikael

Mulubrhan B. Gebremikael viser i doktorgraden at allerede fattige bønder har penger å spare ved å bruke mindre av det innkjøpte kraftfôret.

Foto
Janne Karin Brodin

Endrede fôrressurser i samarbeid med bøndene
For å legge til rette for at resultatene skulle få gehør, så han ikke bare på næringsinnholdet i treslagene, men intervjuet og hentet inn råd franomader, som bare har husdyr, og fra bønder som driver med både åkerbruk og husdyrhold. Resultatet viser at forskjellige folkegrupper har forskjellige preferanser.

 

Fattige bønder sparer penger
Dyrene går ofte i innhegning om natten, og der kan kraftfôr med fordel byttes ut med høstet lauv. Resultatene viser at tilvekst og kjøttkvalitet er like bra om ikke bedre enn ved tradisjonell fôring.

Kvister og lauv bindes fast rundt en påle og fungerer som fôrhekk inne i innhegningen.

Kvister og lauv bindes fast rundt en påle og fungerer som fôrhekk inne i innhegningen.

Foto
Mulubrhan Balehegn Gebremikael

 

En lokal tresort, «Ficus Thonniningii» scoret høyt og ble undersøkt nærmere. Tørket løv fra dette treet kan blandes i vanlig kraftfôr til geit, opptil 50%, uten at tilveksten blir forandret.

Beiting legger områder øde
Stor befolkningsøkning og overbeiting fører til utarming og i ytterste konsekvens til ørkendannelse. Hvis overbeitingen fortsetter vil det mest sannsynlig ikke være mulig å overleve utenom i marginale områder i Etiopia.

Når flyktninger bosetter seg midlertidig i nye områder, vil det føre til forringing av naturgrunnlaget med reduksjon av biodiversitet og verdifulle tresorter. Ved etablering av nye bosettinger er det viktig å planlegge slik at dette i størst mulig grad kan unngås.

Regulert bruk av beite
For å få skogen tilbake er det opprettet områder der det ikke er lov til å beite. Det plantes ikke, men frø og røtter som ligger i jorden spirer. Det har ført til at skogen er på vei tilbake. Disse trærne kan brukes til fornuftig beiting slik at det ikke overbeites igjen.  

Til Etiopia for å spre kunnskap
Utprøvingen av treslagene er foreløpig gjort i liten målestokk i doktorgradsarbeidet. Nå reiser Gebremikael tilbake til Etiopia, og neste trinn blir å eskalere bruken av forskningsresultatene.

Kilde
Mulubrhan Balehegn Gebremikael disputerte i september 2014 ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) med avhandlingen:«Indigenous fodder trees and shrubs in Northern Ethiopia: Potentials and challenges for silvopastoral utilization».

Published 6. oktober 2014 - 13:02 - Updated 7. juli 2021 - 12:39