Pris for analyseverktøy for klimatiltak

NMBU-forsker fikk pris for utviklingen av en økonomisk modell som gjør det mulig å studere kostnader og effekter av politiske virkemidler for å redusere global oppvarming innen norsk skogsektor.

Pris for analyseverktøy for klimatiltak

Forsker Hanne Sjølie ved Institutt for naturforvaltning.
Foto
NMBU
Hanne K. Sjølie arbeider i dag som forsker innen  skogøkonomi ved NMBU. Hun var én av tre vinnere i en europeisk forskningskonkurranse om beste avgitte doktorgradsavhandling siden 2011 i tverrfaglig forskning innenfor skogsektoren.Skogsektoren omfatter både skogbruk, bioenergi og skogindustri.

Måler klimaeffektiviteten i skogsektoren
Sjølies avhandling, «Analyser av klimagasstiltak i den norske skogsektoren» ble avgitt ved Institutt for naturforvaltning (INA) i 2011. Hovedveileder var professor Birger Solberg ved INA og biveiledere dr. Maarit Kallio ved det finske skogforskningsinstituttet Metla og dr. Erik Trømborg ved INA. Avhandlingen hadde to hovedmål. Det ene var å utvikle en økonomisk modell av den norske skogsektoren som integrerer skogbruk, skogindustri, skogbasert bioenergi og hensyn til skogens miljøverdier. Det andre målet var å bruke denne modellen til å analysere kostnader og effekter av politiske virkemidler for å redusere global oppvarming.

Nyttig verktøy for politiske myndigheter
Denne forskningen går direkte inn i den politiske debatten om hvordan skogsektoren best kan bidra til å redusere global oppvarming: økt CO2-opptak i skog (og mindre hogst) eller mer bruk av bioenergi og fornybare materialer (og økt hogst). Resultatene viser at avhengig av forutsetningene kan en kombinert strategi som tilpasses lokale forhold være best, «Trebruk-strategien» blir mer fordelaktig med lengre tidshorisont, lavere diskonteringsrente og økt hensyn til albedo-effekten (effekten på oppvarming av solinnstrålingen). Uansett gjelder det at gjennom hele verdikjeden (fra skogbruk til industri) kan tømmeret brukes på en bedre måte enn i dag for å gi et større bidrag til reduksjon av global oppvarming.

Vitenskapelig nyskapning
Ingen andre modeller av denne typen eksisterer med så mange variabler og mye data knyttet til både skogbruk, skogindustri og bioenergiproduksjon. Dette muliggjør sammenhengende studier av hele sektoren i ett rammeverk. Analyser av klimagasstiltak i skogsektoren blir ofte satt sammen av flere modeller som hver bare ser på deler av sektoren. Med én modell hvor alle disse bevegelige delene inngår, har forskerne mer kontroll på hva som virkelig driver resultatene og hvor følsomme de er. Siden det som skjer i industrien påvirker det som skjer i skogbruket og vise versa, er det også fornuftig å analysere disse delene samlet.

Modellen utvikles videre
Analyser ved hjelp av den nye modellen gir verdifulle svar på når og hvor nyttige klimagasstiltak bør iverksettes i skogsektoren for å få stor effekt til liten kostnad. Med et stort antall variabler og gode biologiske, tekniske og økonomiske erfaringstall fra sektoren gir modellen svar på de faktiske kostnadene. I tillegg til klimarelaterte spørsmål som var temaet for denne doktoravhandlingen, er modellen godt egnet til å studere andre økonomiske, biologiske, økologiske og politiske problemstillinger knyttet til den norske skogsektoren. En viktig oppgave det neste året blir å utvide analysene av klima og økonomi med bevaring av biologisk mangfold å analysere spørsmål som: er det synergier eller avveininger mellom disse tre målene, altså kan vi få i pose og sekk eller må vi velge mellom verdiskapning, bekjempelse av global oppvarming og bevaring av biodiversitet? dette nettstedet (Climpol) finner du mer informasjon om videreutviklingen av  modellen.

Tverrfaglighet viktig i modellen
Arbeidet spenner over flere fagdisipliner, men har sitt utspring i skogøkonomi. I tillegg baseres det på forskning innenfor skogskjøtsel og skogbruksplanlegging, og på detaljerte produksjonstekniske data for norsk skogindustri. Modellen benytter også resultater knyttet til skog fra klimaforskning.

Tøff konkurranse
Kriteriene for tildelningen er doktorgradsavhandlingens vitenskapelige nyskapning, politisk relevans og interdisiplinære tilnærming. Konkurransen er utlyst av European Forest Institute i forbindelse med instituttets årskonferanse i 2014.

Prisen til hver av de tre er å få holde et foredrag om doktorgradsarbeidet på årskonferansen, samt reisestøtte.

Artikkelen Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B, 2013. Potential impact of albedo incorporation in boreal forest sector climate change policy effectiveness. Climate Policy 13(6): 665-679 basert på dr.gradsarbeidet (og den samme modellen) fikk «The Schlamadinger Prize in climate change: forestry, land use and bioenergy» for beste artikkel innenfor disse temaene i Climate Policy i 2013.

 

 

 

Published 30. september 2014 - 14:22 - Updated 23. mai 2017 - 19:27