Opplevd tilgjengelighet er en forutsetning for friluftsliv

Gro Koppen forsker på sammenhengen mellom opplevd tilgjengelighet og bruk av bynære friluftsområder.

Opplevd tilgjengelighet er en forutsetning for friluftsliv

I løpet av de siste tiårene har folkehelseutfordringer knyttet til fysisk inaktivitet fått økt politisk oppmerksomhet. Samtidig har forholdet mellom friluftsliv og folkehelse blitt mer og mer anerkjent. For mennesker som bor i byer eller bynære strøk er de bynære friluftsområdene spesielt viktige for hverdagsfriluftslivet.

Gro Koppen har tatt doktorgrad på opplevelsen av friluftsområders tilgjengelighet.
Foto
NMBU

I doktorgradsarbeidet sitt har Gro Koppen utforsket hvordan mennesker opplever tilgjengelighet til friluftsområder, hvordan den opplevde tilgjengeligheten påvirker bruken av de bynære friluftsområdene og ulike metoder for å kartlegge opplevd tilgjengelighet.

– Konklusjonen i mitt doktorgradsarbeid er at adekvate metoder for å kartlegge opplevd tilgjengelighet er nødvendig for å kunne ta beslutninger i planprosesser. Målet er å øke folks tilgjengelighet til bynære friluftsområder, sier Gro Koppen som er ansatt som friluftslivskonsulent i Oslo kommune.  For å stimulere  til økt bruk av bynære friluftsområder, og derigjennom oppnå positive helseeffekter i befolkningen, må planleggere og beslutningstakere inkludere egnede mål for opplevd tilgjengelighet til friluftsområder i sitt kunnskapsgrunnlag i byplanleggingen.

Både skog, strender, parker og andre grøntområder inngår i de bynære friluftsområdene. Moss, Asker og Nesodden kommune er benyttet som studieområder i avhandlingen.

Gro Koppen (35) er født i Moss og har vokst opp i Rygge. I 2005 fullførte hun sin mastergrad ved Institutt for Geografi ved Universitet i Bergen. Etter endte studier har hun arbeidet som byggesaksbehandler i Oppegård kommune og som forskningsassistent ved Norsk institutt for by- og regionforskning, før hun påbegynte sin avhandling ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere UMB) høsten 2009. Siden november 2013 har hun vært ansatt som friluftslivskonsulent ved Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Har spurt brukerne
To spørreundersøkelser er blitt gjennomførtfor å undersøke forholdet mellom opplevd tilgjengelighet og bruk av bynære friluftsområder. For dette studiet var Mosseskogen i Moss kommune studieområde. Resultatene fra spørreundersøkelsene viste at både egenskaper ved det fysiske landskapet og egenskaper ved friluftsutøverne hadde betydning for hvordan skogen ble benyttet. En GIS-analyse ble også gjennomført i samme område for å utforske ulike metoder for kartlegging av avstand til friluftsområder.

Grenseoppgang mellom innmark og utmark
En litteraturgjennomgang ble gjennomført for å identifisere de viktigste dimensjonene av opplevd tilgjengelighet til friluftsområder. To hoveddimensjoner ble identifisert:

  • Fysisk tilgjengelighet eller opplevd tilgjengelighet rundt egenskaper ved det fysiske landskapet
  • Kulturell, sosial eller sosiopsykologisk tilgjengelighet eller opplevd tilgjengelighet rundt egenskaper hos potensielle brukere av et friluftsområde

Opplevd juridisk tilgjengelighet ligger mellom disse hoveddimensjonene, og er både knyttet til egenskaper ved det fysiske landskapet og til egenskaper hos de potensielle brukerne av et friluftsområde. Den vanskelige grensedragningen mellom utmark og innmark i to strandsonesaker, på Konglungen i Asker og på Ursvikstrand på Nesodden, belyser hvordan opplevd juridiske tilgjengelighet til strandområder kan variere mellom ulike friluftsutøvere.

Published 25. september 2014 - 10:00 - Updated 23. mai 2017 - 19:27