– Vi må tenke nytt om åpenhet og kvalitet i forskningen

Av Kristine Løwe

NMBU signerte nylig den internasjonale DORA-erklæringen, som har som mål å gjøre forskningen, og vurderingen av forskningens kvalitet, mer tilgjengelig og åpen.

Initiativet til Dora-erklæringen (The San Fransisco Declaration on Research Assessment) ble tatt i 2012 av American Society for Cell Biology sammen med en rekke redaktører og forlag innen vitenskapelig publisering.

Utgangspunktet deres var et ønske om å gå tilbake til å vurdere selve forskningens i seg selv i stedet for å bruke publiserings- og siteringsindikatorer når forskningen skal vurderes og evalueres.

Tradisjonelt har det vært slik at når et organ skal tildele forskningsmidler eller når en institusjon skal ansette en forsker, har forskningens kvalitet og søkerens faglige kvalifikasjoner blitt målt etter det såkalte «impact factor»-systemet.

Denne faktoren er et mål på gjennomsnittlig antall siteringer av artikler i vitenskapelig tidsskrifter. Systemet var opprinnelig bare et verktøy som bibliotekarer brukte for å finne ut hvilke tidsskrifter de skulle kjøpe inn, og ikke et verktøy for kvalitetsvurdering.

Systemet har før fått mye kritikk.

Kritikerne har ment at systemet sier lite om selve forskningsinnholdets kvalitet og at det er en uheldig konsekvens at forskere heller søker lukkede avtaler med tidsskrifter med høy impact factor framfor åpen tilgang når de skal publisere forskningen sin – rett og slett fordi det gir størst sjanser for å få finansiert nye prosjekter.

 Viktig for tillit til forskningen

NMBU signerte Dora-erklæringen i mai.

– Vi har signert denne erklæringen fordi det er på høy tid å tenke nytt om åpenhet og kvalitet i forskningen. Å endre forståelsen og praksis av forskningskvalitet, er en forutsetning for å komme over i systemer med større åpenhet og tilgjengelighet, sier rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU.

– Impact factor-systemet binder folk til de etablerte publiseringskanalene, selv om det ikke er noen god indikator på kvalitet. Systemet er til syvende og sist til hinder for befolkningens tilgang til kunnskap. Åpen tilgang til forskning er ikke bare avgjørende for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Det er også et viktig grunnlag for befolkningens tillit til forskerne, sier Tveit.

– Det vi i praksis sier med denne erklæringen, er at når vi vurderer en søkers kvalifikasjoner eller kvaliteten i et prosjekt, så skal vi forskningens innhold og kvalitet være det avgjørende i vurderingen vår, sier Tveit.

I Norge har totalt ni institusjoner signert erklæringen, inkludert Forskningsrådet. I tillegg kommer en rekke enkeltpersoner ved mange forskjellige institusjoner. På verdensbasis har 486 institusjoner og 12045 enkeltpersoner signert erklæringen.

For forskere
For forskere Foto: NMBU

Fakta

Disse har signert Dora-erklæringen i Norge: Oslomet, NMBU, Forskningsrådet, Høgskolen i Innlandet, Det kongelige norske videnskabers selskab, NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø.

Publisert - Oppdatert

Del på