Hvordan få fisk til å trives på land?

I Østfold, nærmere bestemt Fredrikstad, er verdens største oppdrettsanlegg for laks på land i ferd med å bygges. Det vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og inntekter til Fredrikstad kommune og Østfold fylke. Laksefabrikken er en gyllen anledning til å samle erfaring og kunnskap med denne typen anlegg, noe som vil være svært nyttig i en framtidig konkurransesituasjon hvor selv land uten egnet kystlinje eller passende fjorder kan ha oppdrettsanlegg – på land.

Fordelene med å ale opp fisken på land er først og fremst at de ikke kan rømme og at det er lettere å få kontroll over lakselusa, sykdomsfremmende bakterier og forhåpentligvis virus. Tidligere har kun smolt blitt produsert i landbaserte anlegg og satt ut i mærer i sjøen når de har vokst seg til. Her er konseptet å produsere laks fra smoltstadiet (i første omgang vil fabrikken kjøpe smolten) til voksne laks på ett sted på land.

Saltvann, ferskvann og brakkvann
Det morsomme med laksen er jo at den kan leve både i ferskvann og saltvann. Som kjent går villaksen opp i elvene for å gyte og ut i havet for å fete seg opp. Men erfaring og forskning viser at brakkvann er det som er gunstig for oppdrettslaks! Det er enkelt i Fredrikstad med Glomma på en side og sjøen på en annen.

Det skal veldig mye vann til i disse tankene, og fabrikken i Fredrikstad skal basere seg på å resirkulere opptil 90 prosent av vannet og hente de resterende ti prosentene fra en brakkvannspute under utløpet av Glomma. Det vannet må da naturligvis renses effektivt. Metoden som blir brukt er giftfri og baserer seg på små mikrober på rensefiltrene som liker å spise restene fra fiskene (slam). Det kalles RAS-teknologi med biofiltre og går ut på at vannet blir ført gjennom en rekke kultur-kar og biofiltre. Her gjenvinnes vannet kontinuerlig og overvåkes nøye for å sørge for optimale forhold året rundt. 

Biofiltre
Biofiltre består av en kompleks blanding av levende mikroorganismer som spiser opp slammet som passerer biofilteret. Dette har vist seg som en svært vellykket metode i forsøk med oppdrettsfisk i lukkede tanker på land tidligere.
Spørsmål om hvorfor noe fungerer bedre enn noe annet gjenstår, og det er her behovet for forskning kommer inn. Hva er det med den mengden og den typen mikroorganismer som gjør at dette filteret fungerer så godt? Det vil være et konkurransefortrinn å finne oppskriftene på denne mikro-grøten.
Noen må gå vitenskapelig til verks og samle den nevnte erfaringen og kunnskapen. 

Det hadde vært billigere og enklere å pumpe sjøvann direkte inn og ut av tankene, uten å resirkulere. En slik metode har vært utprøvd, men støtt på problemer i form av sårdannelse på fisken. Her har NMBU-forskerne gode hypoteser på løsninger, men trenger et sted å prøve dem ut.

Forskningsanlegg vegg i vegg
Dekan Øystein Lie og professor Henning Sørum ved NMBU er i gang med å planlegge og skaffe finansiering til et forskningssenter like ved laksefabrikken. Senteret vil trenge 10-15 millioner i investeringer men man kan starte i mindre omfang med følgelig mulighet til å ta investeringene over tid, sier Lie:

– Det kan gi tilgang til forsøksfasiliteter for opptil 20 forskere i første fase. Veterinærer og biologer vil samarbeide med teknologer, og flere institutter ved NMBU vil delta.

Der nede ved sjøkanten, hvor de store tankene i laksefabrikken ligger, er det planlagt en sidestrøm med vann til forskningstankene. Slik kan vannet som fiskene lever i analyseres og sammenlignes. Øystein Lie sier at det også er aktuelt å hente sjøvann fra Golfstrømmen, for å gjøre sammenligninger av oppdrett i ulike miljøer.

– Vi vil studere bruk av ulike biofiltre, renseteknologier og energibruk. Her er det mye å se nærmere på. Vi må skaffe oss kunnskap om den nye oppdrettsteknologien, sier Lie.

Han synes Øra er en svært god plassering for et forskningssenter.

– Fredrikstad er en «gateway til Europa», og resultatene som oppnås ved oppdrettsanlegget og forskningsmiljøene vil få stor betydning for kommende oppdrettsanlegg ikke bare i Norge, men på svenskekysten, i Danmark og i Østersjø-området.

En forlokkende tilleggsgevinst er å samle slammet som er dannet av fiskenes feces og eventuell overskuddsmat - og bruke det til noe fornuftig. Mulighetene er flere; slammet kan fermenteres og brukes til gjødsel eller som mat til insektlarver som igjen blir til høyverdig protein (les: fôr eller hvorfor ikke menneskemat).