Griser på fiberdiett

Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte høg-fiberfôr.

Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte høg-fiberfôr.

Foto
IHA

Avl på produksjonsgriser har hatt fokus på rask vekst og god kjøttkvalitet. Det har vært mulig fordi norske svineprodusenter har tilgang på høykvalitetsfôr som bl.a. inneholder mye importert soya. Nå ser man mulighetene for å ta i bruk lokale fôrressurser som er lett tilgjengelig og kan utnyttes på en bedre måte enn i dag.

Rapsmel svært interessant
Rapsmel, det som er igjen av rapsen når oljen er presset ut, er et slikt råstoff. Utfordringen er at rapsmelet er atskillig mer fiberrikt enn dagens soyabaserte fôr. Skal rapsmel som fôr være konkurransedyktig, trenger man også en gris som effektivt fordøyer den fiberrike kosten. Med dette prosjektet begynner jakten på den fibereffektive grisen, både med hensyn på kjøttproduksjon og dyrehelse.

Innledende runder i bingen
I begynnelsen av januar gikk forskerne i gang med de første forsøkene. De 20 grisene som er med skal forhåpentligvis gi forskerne svar på hvilke biomarkører som er viktig. Selv om de fleste norske grisene er en blandingsgris, tar forskerne utgangspunkt i rene norsk landsvin for å finne fram til de grisene som omsetter fiberrik kost effektivt og hvilke markører (status for ulike stoffer/næringsstoffer) som viser denne egenskapen.

Testes med høg-fiberfôr

 Forsker Jon Øvrum Hansen viser fram høg-fiberfôr som brukes i forsøket med griser og fiberrikt fôr.

Forsker Jon Øvrum Hansen viser fram høg-fiberfôr som brukes i forsøket med griser og fiberrikt fôr.

Foto
Kai Tilley
Forsøksgrisene fôres med en svært fiberrik diett. Hvorfor forklarer forsker Jon Øvrum Hansen slik:
– Vi leter etter de meste effektive grisene og da har vi valgt å sette dem på en langt mer fiberrik og rapsbasert diett enn det som vil være tilfellet med normalt fôr basert på soya eller andre proteinråvarer. Det utfordrer fordøyelsen og vi får et større spenn mellom de som utnytter fôret ”best” og ”dårligst”, sier Øvrum Hansen og legger til: Vi vet lite om hvor stor variasjonen er mellom grisene, så det er en viss spenning knyttet til forsøkene.

Følger utviklingen i tarmen
Med endret diett, endrer også forholdene i tarmen seg. Endringen er forskerne opptatt av å kartlegge.
– Som for mennesker er mikrobiota  (bakterier og andre mikrober som hjelper til med nedbrytningen) i grisens tarmen et resultat av hva den spiser. Derfor følger vi endringene i mikrofloraen og endringer i tarmens overflate – hvordan tarmtottene påvirkes. Tarmbakteriene er interessante fordi de kan fermentere fiber og produsere ulike korte fettsyrer som lett kan tas opp av tarmcellene. Og disse fettsyrene er en energikilde for grisen, forteller Øvrum Hansen. En viktig del av det pågående forsøket er å utvikle gode verktøy for å forstå hvorfor enkelte griser har en høyere utnyttelse av høg-fiberdietten fôr.

Nye runder på gang
Grisene som er med i første omgang skal snart slaktes og erstattes av nye griser. Når erfaringene og resultatene fra dette forsøket er klare, setter vi i gang med forsøk i større målestokk med mange flere griser. – Målet for disse forsøkene er å plukke ut godebiologiske og genetiske markører som forklarer forskjeller i fôrutnyttelse og fiberfordøyelse som kan brukes videre i avlsprogrammet for norske griser, forklarer Øvrum Hansen.

Internasjonalt samarbeid
Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte norsk grovfôr. Marta Perez de Nanclares (næmest) er ph.d.-student fra Spania og arbeider på dette prosjektet, mens Michaela Trudeau (bak bingen) er masterstudent fra Minnesota.

Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte norsk grovfôr. Marta Perez de Nanclares (næmest) er ph.d.-student fra Spania og arbeider på dette prosjektet, mens Michaela Trudeau (bak bingen) er masterstudent fra Minnesota.

Foto
Kai Tilley
Erfaringene med mer fiber i kosten er ikke en helt ukjent problemstilling. NMBU har lenge samarbeidet med Universitetet i Minnesota, og dette er et område innen husdyrvitenskap som man trekker veksler på. For tiden har vi besøk av Michaela Trudeau, en masterstudent fra Minnesota, og PhD-studenten som jobber på dette prosjektet, Marta Perez de Nanclares er fra Spania.

Egenprodusert fôr
Med Fôrtek som nær samarbeidspartner har det vært mulig å utvikle fôr spesielt for dette prosjektet. Øvrum Hansen forteller at rapsmelet består av to deler med svært ulikt fiberinnhold.
– Skallet er tungt fordøyelig for grisen som følge av det høye fiberinnholdet. Kjernen er derimot lang mindre fiberrik og dermed lettere tilgjengelig for grisen. Ved NMBU klarer vi å dele fraksjonene og dermed lage et spesialfôr med ekstra høyt fiberinnhold, forklarer Øvrum Hansen.

Published 5. February 2015 - 11:29 - Updated 7. juli 2021 - 16:46