NMBU og statsbudsjettet

Innføring av studieavgift for studenter utenfor EU rammer viktige prinsipper for kunnskapsdeling og behovet for økt kunnskapsutvikling i land som sårt trenger dette. Det mener rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit.

Forslaget til nytt statsbudsjett kan skape utfordringer for de internasjonale studentene, mener rektor Mari Sundli Tveit.

Foto
Gisle Bjørneby @ UMB
- Skal det skapes bærekraftig utvikling og globale varige løsninger som bidrar til mindre fattigdom, bedre klima og miljø, sikrere matproduksjon og bedre helse, må det satses på kunnskap og kunnskapsdeling. Løsningene på mange av disse utfordringene ligger dessverre ikke bare i Norge eller EU. En innføring av studieavgift kan gjøre det vanskeligere for studenter å komme til Norge og NMBU. Vi har et samfunnsoppdrag og ansvar for å bidra til å dele kunnskap, sier Tveit.

Rektor ved NMBU er stolt over at så mange studenter fra land utenfor EU-området velger NMBU som sitt studiested. Det er med på å bidra til globale løsninger som sikrer det vi skal leve av i morgen.  

Det internasjonale studenttallet ved NMBU er i dag høyt og nesten hver femte student har en annen nasjonalitet enn norsk. 425 av disse studentene er fra andre land enn EU-land. 

NMBU og budsjettall
Universitetet får neste år en total vekst i budsjettet på 1,1 million kroner i forhold til i 2014. Det vil praksis si at en ikke får mer penger å rutte med. Samtidig får universitetet, om budsjettet blir vedtatt, en utfordring med en eventuell innføring og innkreving av en ny foreslått studentavgift for studenter utenfor EØS-området og Sveits. Per i dag ser det ut til at en slik avgift vil beløpe seg på nesten 3,236 million kroner med dagens studenttall.  

I budsjettforslaget indikeres det også at det skal satses på en økning til etter- og videreutdanning for lærere. For NMBUs del er denne potten 1 million kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke satsningen på rekruttering av fremragende forskere. Ved NMBU er denne rammen satt til 3.7 million kroner.

Men samlet sett får altså universitetet ikke mer enn en total budsjettvekst på 1,1 million kroner til neste år om statsbudsjettet blir vedtatt slik det foreligger i dag.

 Midler til verdensledende fagmiljøer
Kunnskapsdepartementet foreslår å bruke 70 mill. kroner til verdensledende fagmiljøer. Disse midlene fordeles til følgende institusjoner: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet.

- Det er hyggelig at ministeren lister NMBU opp blant de viktigste universitetene i landet. Det er i tillegg viktig at forskning prioriteres slik at Norge, og gjerne NMBU, kan bli en viktig leverandør av nye og innovative forskningsresultater internasjonalt. NMBU har store ambisjoner om enda flere forskningsmiljøer i toppklassen.

Men, understreker rektoren.

- Det er langsiktige prioriteringer og gode rammer som skaper grunnlag for fremragende forskning, nyvinninger og resultater. Hvis departementet  og kunnskapsministeren legger til rette for finansieringsordninger som gjør det lettere å bygge opp kraftsentre, som ulike Senter for framragende forskning, vil det gjøre det mulig å jobbe langsiktig. Det øker mulighetene til å få resultater som blir viktige for fellesskapet. NMBU sine fagområder er svært sentrale i så måte, sier Tveit.

I følge budsjettforslaget går det også fram at det ønskes effektivisering i form av mindre byråkrati i sektoren.
- Vi har allerede en meget slank og effektiv administrasjon og kutt vil bli svært krevende om det må gjennomføres som en følge av budsjettendringer, sier Tveit.

Generelle budsjettføringer:

  • Generell økning i grunnfinansieringen i sektoren med 53,7 mill. kr. NMBU sin andel 2,3 mill. kr. Er en videreføring fra revidert            budsjett 2014. Altså ingen nye penger.
  • Krav om avbyråkratisering i sektoren, kutt med 183 mill. kr i sektoren (0,5 % av driftskostnadene). NMBU kuttes 5,8 mill. kr.
  • Ingen økt finansieringsramme for RBO-komponenten.
  • 75 mill. kr til SAKS, opp 25 mill. kr.
  • 100 mill. kr til å styrke toppforskningsmiljøene. NMBU sin andel 3,7 mill. kr.
  • 85 mill. kroner ekstra til oppgradering av bygg ved institusjonar som forvaltar sin eigen bygningsmasse.

Utdanning:
Ingen nye studieplasser, men en konsekvensjustering av tidligere tildelte.

Skolepenger for internasjonale studenter H15 – kutt på 80,5 mill. kr i sektoren. Enhetene må hente dette kutt inn igjen fra studentene ved å kreve skoleenger. Effekt for NMBU på minus 3,2 mill. kr. Unntatt er:

  • studenter fra EU/EØS
  • studenter m/rett på utdanningsstøtte fra Lånekassen
  • utdanningsstudenter på avtale

Forskning: Generelt for alle

  • øke bevilgningene til forskning med 600 mill. kr. Målet er 500 flere forskere innen fire år.
  • 47 nye rekrutteringsstillinger (helse/sosial, lærer og ingeniør). Mål - økning på 500 stillinger innen 4 år.
  • 60 mill. kr mer til FRIPRO prosjekter («frie» forskningsprosjekter, midlene administreres av NFR)
  • 115 mill. kr mer i stimuleringsmidler til STIM-EU. Prosjektetablering, posisjonering osv.
  • Norges pott i Horizon2020 er på 700 mill. kr

Prosjekter videreføres:

  • Videreføring av samlokaliseringsprosjekt for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet
  • Videreføring av rehabilitering av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Midler til utstyr og inventar for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet på Ås 
Published 8. oktober 2014 - 16:12 - Updated 7. juli 2021 - 12:42