Meny
Arkiv
2014

Miljøskjebnen til mindre kjente kjemiske stoffer

Verktøykassen for å vurdere hvilke stoffer som bør reguleres, er tilført nye metoder. En fersk doktorgradsavhandling fra NMBU og NILU beskriver dem.

Miljøskjebnen til mindre kjente kjemiske stoffer

De siste tiårene har sett økende fokus på kjemiske stoffer som er lite nedbrytbare i miljøet. Stoffene kan ofte transporteres over lange avstander, til områder som Arktis, hvor de kan hopes opp i organismer (bioakkumulerer) og forårsake uønskede effekter på dyr og mennesker.

Noen av disse stoffene er klassifisert som miljøgifter og er underlagt restriksjoner på globalt nivå, men det finnes også mange stoffer som mistenkes å ha en eller flere av de samme egenskapene og som fortsatt ikke er regulert.

Stipendiat Ingjerd Sunde Krogseth (NILU – Norsk institutt for luftforskning og NMBU) har i sin avhandling sett på stoffene siloksaner og kortkjedede klorparaffiner, som begge står på den norske prioritetslisten over kjemikalier som bør fases ut før år 2020. Kunnskapen om miljøskjebnen til disse stoffene har hittil vært begrenset.

- For å kunne vurdere hvorvidt regulering er nødvendig eller ikke, kreves det svært mye informasjon om konsentrasjoner av stoffene i miljøet, og om hvordan de oppfører seg, understreker Krogseth.

Regulering krever økt forståelse

Avhandlingen har hatt som mål å øke forståelsen av stoffene siloksaner og kortkjedete klorparaffiner. ved å bruke både målinger av nivåer i miljøet, samt modellerings-tilnærminger. Siloksaner og klorparaffiner er i utgangspunktet veldig ulike stoffer, men har til felles at de mistenkes å ha liknende egenskaper som de klassiske miljøgiftene. Vi vet bare mye mindre om dem.

Siloksaner brukes i stor utstrekning i kosmetikk og hudpleieprodukter, og det finnes ingen reguleringer for bruk av siloksaner. De kortkjedede klorparaffinene brukes blant annet som flammehemmere og som mykgjørere i plast. De har blitt inkludert i noen internasjonale regelverk og er under utfasing i Europa, men produksjonen av disse stoffene er fortsatt høy i andre deler av verden.

Viktig med pålitelige målemetoder
Både siloksaner og klorparaffiner er utfordrende å måle i miljøet med de metodene som finnes i dag. Det kreves derfor testing og eventuelt utvikling av nye metoder for å kunne måle dem med pålitelighet og nøyaktighet. Dette er også en god grunn til å komplimentere målinger med modellsimuleringer.

Viktigheten av gode og pålitelige målemetoder for disse stoffene støttes gjennom ferske rapporter: Tidligere i høst ble det blant annet lansert en rapport fra Miljødirektoratet og NILU som viser at konsentrasjoner av klorparaffiner ser ut til å øke oppover i næringskjedene i Arktis, noe som gir styrket behov for regulering av disse stoffene. Tilsvarende viser en annen rapport fra Miljødirektoratet og NIVA at også siloksaner har evne til å bioakkumulere.

Langtransport gir grunn til bekymring
I sitt arbeid har Krogseth bidratt til å videreutvikle og evaluere en aktiv og en passiv luftprøvetakingsmetode for siloksaner, som begge fungerer godt for å måle konsentrasjoner av siloksaner i luft. Som en del av dette ble siloksaner for første gang påvist i arktisk luft i større utstrekning.

Siloksanene D5 og D6 ble målt i luft på Zeppelin-observatoriet på Svalbard i konsentrasjoner som er 100-1000 ganger høyere enn typiske nivåer av de kjente miljøgiftene PCB.

- Tidligere har siloksaner vært målt her i noen få enkeltprøver, men ikke nok til at vi med sikkerhet kunne si at stoffene fantes der og i hvilke nivåer. Våre resultater bekrefter at stoffene kan transporteres langt, helt til Arktis fra områder mye lenger sør. Dette gir grunn til bekymring, sier Krogseth.

I avhandlingen har hun kombinert målinger av siloksaner og klorparaffiner i miljøet med datamodeller for å øke forståelsen av hvordan disse stoffene oppfører seg under nordiske miljø- og klimabetingelser, og for å vurdere om den forståelsen vi allerede har av disse stoffene er riktig.

I en større sammenheng bidrar dermed avhandlingen med metoder og forståelse som kan anvendes i deler av prosessen med å vurdere hvorvidt de to stoffgruppene siloksaner og klorparaffiner, samt liknende stoffer og stoffgrupper, bør reguleres eller ikke.

Del av overvåkningsprogram

Metoden Krogseth har videreutviklet for å måle siloksaner i luft ble inkludert i Miljødirektoratet sitt overvåkningsprogram på Zeppelin-observatoriet for 2013.

- Dette er en direkte effekt av forskningsarbeidet som er gjennomført, opplyser Krogseth. I tillegg blir siloksaner også analysert i flere av Miljødirektoratet sine prosjekter, blant annet i fisk, fugl og sedimenter, i samarbeid med NILU og NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

Arbeidet videreføres
Erfaringen med kombinasjon av målingr og modellering for siloksaner vil også bli videreført i et nytt  prosjekt, finansiert av Forskningsrådet og ledet av Nicholas A. Warner (NILU): ”Nordic lake exposure to cyclic siloxanes: assessment of transport, distribution and fate”.

- Prosjektet vil bruke både målemetoder og modeller, basert på samme tilnærming som i avhandlingen, til å evaluere hva som skjer med siloksaner i ferskvannsmiljø i Norden, avslutter Krogseth, som etter avlagt doktorgrad jobber videre på nettopp dette prosjektet.

Ingjerd Sunde Krogseth under feltarbeid ved Zeppelinobservatoriet.
Foto
Sara Leeves
Published 28. januar 2014 - 9:00 - Updated 13. desember 2016 - 14:03