Meny
Arkiv
2014

Hvete- og maisforskning: Avgjørende for matsikkerheten

Siden 1969 har NLH (nåværende NMBU) og International Center for Maize and Wheat Improvement (CIMMYT) hatt et nært forskningssamarbeid om matsikkerhet. Nå fornyes avtalen.

Hvete- og maisforskning: Avgjørende for matsikkerheten

– Dette forskningssamarbeidet er svært viktig. CIMMYT er ledende i arbeidet mot plantesykdommer  og andre påkjenninger som rammer mais og hvete. Deres forskning er avgjørende for verdens matsikkerhet, sier NMBU-professor Åsmund Bjørnstad ved Institutt for plantevitenskap

Tilgang til nok og trygg mat

CIMMYT koordinerer blant annet arbeidet for å hindre plantesykdommen svartrust, som 90 prosent av verdens hvetemateriale er mottakelig for.

– Ved å ligge i forkant har en møtt utfordringen med ny resistens, iverksatt prosedyrer for karantene og formert alternative hvetesorter. Forskningsinnsatsen har til nå forhindret epidemier som kunne hatt langt større konsekvenser for verdens matsikkerhet enn det verden opplevde under matkrisen i 2008/2009, sier Bjørnstad.

 Her hjemme har det nære forskningssamarbeidet vært viktig i kampen mot plantesykdommer som meldugg, fusarium og septoria.

 – Forskningsarbeidet for bedre resistens virker direkte inn både på matsikkerhet og mattrygghet ved at en kan unngå bruk av sprøytemidler. Det betyr også å tilpasse nye sorter til redusert jordarbeiding, som er viktig for karbonlagring i jorda og langsiktig fruktbarhet,  sier Bjørnstad.

Fra import til økt selvforsyning av hvete

For utviklingen av norsk hveteproduksjon har forskningssamarbeidet mellom CIMMYT og daværende Norges landbrukshøgskole (NLH) spilt en sentral rolle.

– Forskningssamarbeidet startet opp da NLH var i gang med å bygge opp den norske hveteproduksjonen. I 1960  var det et par prosent norsk hvete i norsk brød. I 2000 var 70 prosent av brødkornet norskprodusert. Dette er en dramatisk forandring, sier Bjørnstad.

Kompetanse for framtida

Én mann har stått sentralt i oppbyggingen av så vel CIMMYT, forskningssamarbeidet mellom NLH og CIMMYT og arbeidet for å øke verdens kornproduksjon: fredsprisvinner (1970) og æresdoktor ved NLH, Norman Borlaug. 25 mars i år markeres hundreårsdagen for hans fødsel.

Norman Borlaug var sentral i oppbyggingen av CIMMYT.
Norman Borlaug var sentral i oppbyggingen av CIMMYT. Foto: Håkon Sparre

– At avtalen med CIMMYT fornyes bare halvannen måned før Borlaug ville ha fylt 100 år, er en tilfeldighet. Det synliggjør imidlertid viktigheten av agronomi (resistensegenskaper og molekylære foredlingsmetoder), så vel som de økonomiske og sosiale vilkår som styrer verdens matsikkerhet. NLH/NMBU har levert flere dyktige fagfolk til CIMMYT. Sammen jobber vi med å utvikle gode metoder og få fram ny kunnskap, sier Bjørnstad.

3. februar kl. 13.15-14.30 ved Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) holder CIMMYTs generaldirektør Thomas A. Lumpkin en åpen forelesning ”Availability and affordability of food for the future: What does recent maize and wheat research have to offer?".

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:31