Meny
Arkiv
2014

Harald Carlsen: Mannen med musene

Harald Carlsen er nyansatt professor ved NMBU. Han har klart det mange forskere drømmer om: Å finne opp noe som er nytt og betydningsfullt. Nå jakter mannen bak selvlysende mus på ny og viktig kunnskap om sammenhenger mellom matinntak, tarmflora og helse.

Harald Carlsen: Mannen med musene

Vi vet at ernæringskomponenter kan påvirke kroppens gener. Som doktorgradsstudent utviklet Carlsen en indikatormus for å måle hvorfor frukt og grønt er sunt.

– Frukt og grønt inneholder et hav av molekyler. Når de kommer til tarmen og videre til leveren, blir de ofte omdannet til noe annet, og kan ha et vidt spenn av virkningsmekanismer. Vi vet at frukt og grønt er sunt, men ikke nok om hvordan.

NMBU-professor Harald Carlsen.
NMBU-professor Harald Carlsen. Foto: Liv R. Bjergene

Lyser ved betennelse
Selvlysende mus kan være et viktig redskap til raskere kunnskap. Hemmeligheten ligger i å tilføre genmodifiserte mus et lysgen– likt det en finner i ildfluer, sankthansorm eller i morild. Ernæringsforsker Rune Blomhoff fikk ideen til genmodifiserte, selvlysende mus da han var på hytta og så selvlysende sankthansormer lyse opp den mørke sommerkvelden. Han satte doktorgradsstudent Carlsen på oppgaven.

– Det finnes stoffer i frukt og grønt som kan skru av og på sykdomsgener. Jeg utviklet en musemodell som rapporterer om når og hvor i musen disse betennelsessymptomene oppstår og hvor lenge de varer, sier Carlsen.

Sulten på nye kvantesprang
I dag er Carlsens genmodifiserte mus i bruk i flere europeiske land, USA og Sør-Korea. Musene gjør at en raskere og bedre kan se hva som skrur av og på sykdomsgener som forårsaker livsstilssykdommer som visse kreftformer, hjerte- og kar og diabetes II.

Mus som viser nr og hvor betennelsessymptomer oppstr og varighet. Rdt indikerer kraftigst aktivitet, bl lavest. Den nederste raden av mus er kontrolldyr (ubehandlet).
Mus som viser når og hvor betennelsessymptomer oppstår og varighet. Rødt indikerer kraftigst aktivitet, blå lavest. Den nederste raden av mus er kontrolldyr (ubehandlet). Foto: Bildet er hentet fra publikasjonen "Molecular Nutrition and Food Research" (2011)

– Som forsker kan man ofte oppleve at det man jobber med ikke egentlig utgjør noen stor forskjell. En viktig drivkraft for forskeren er derfor å kunne etterlate seg noe som gir ny kunnskap og har betydning. Nå er jeg sulten på å få til noe ordentlig sammen med miljøet her på NMBU, sier Carlsen.

Vil forske mer på immunsystemet
Siden han begynte i februar har han blant annet jobbet med en SFI-søknad for å studere ulike aspekter ved ernæring og tarmflora.

– Her ønsker vi å se nærmere på hvordan immunsystemet hos mennesker påvirkes av tarmflora og ernæring, og videre hvordan tilførsel av antioksidanter og plantestoffer kan regulere oksidativt stress i tarm.

I forskningsarbeidet på NMBU vil Carlsen fortsette å jobbe med forsøksdyr.

– Jeg vil bruke forsøksdyr som verktøy. Det finnes per i dag utstyr på NMBU som passer for min forskningsaktivitet. Men enda bedre muligheter vil det bli når det nye Senter for husdyrforsøk  står ferdig.

Spennende fagmiljø på NMBU
Et sterkt fagmiljø var en viktig drivkraft til at Carlsen søkte seg fra Universitetet i Oslo til NMBU.

– Ernæring og forebyggende medisin er svært viktig. Men vi vet ikke nok om hvorfor de ulike produktene er sunne. Hvilken rolle spiller for eksempel tarm og tarminnholdet? Her på NMBU er det et godt mikrobiologimiljø som forsker på sammenhenger mellom matinntak, tarmflora og helse. Å få jobbe med dette fagmiljøet var en sterk drivkraft, sier Carlsen.
Nå gleder han seg til å møte våren på NMBU.

 – Det er jo så pent her!

Vil du lese flere nyheter om matforskning ved NMBU? Se våre nettsider "Mat for en framtiden".

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:30