Meny
Arkiv
2014

Hvorfor kaster vi ikke-perfekt mat?

NMBU skal lede et europeisk forskningsprosjekt for å finne ut hvorfor fullt spiselig mat ender i søpla.

Hvorfor kaster vi ikke-perfekt mat?

Europeiske husholdninger kaster om lag 25 prosent av all mat som kjøpes inn. I tillegg kastes 15 prosent av ferskvarer som frukt, grønnsaker, brød og meieriprodukter før de noen gang når butikkhyllene.

Mattapet i verdikjeden i Europa utgjør årlig 180 kg per innbygger.

Mer kunnskap om forbrukernes holdninger
Men hva er vi forbrukere villig til å akseptere av mat som fremstår som ikke helt perfekt, men som fortsatt er god å spise?

Frukt og grønnsaker med rar fasong og yoghurt hvor "best før"-datoen har gått ut er eksempler på mat som ikke er perfekt, men fullt ut spiselig.

Fra 1. Juni vil NMBU-forsker Marije Oostindjer være prosjektkoordinator for COSUS – et treårig forskningsprosjekt som inkluderer forskningsinstitusjoner i Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland og Norge. Målet er å øke terskelen hos forbrukere for såkalt suboptimal mat, som agurker med en særegen fasong, brød med ødelagt skorpe, misfargede epler og yoghurt og ost hvor den anbefalte best før-datoen har gått ut.

– Vi ønsker å vite mer om hvorfor en del forbrukere velger å kaste fullt brukbar mat, mens andre velger å spise den, sier Oostindjer.

NMBUs Marije Oostindjer skal lede COSUS-prosjektet.
NMBUs Marije Oostindjer skal lede COSUS-prosjektet. Foto: Liv R. Bjergene

Vil finne suksesskriteriene
Derfor vil forskerne foreta blant annet analyser av forbrukernes motiver, holdninger og oppførsel. De vil analysere suksessfaktorer for å redusere matkasting og foreta eksperimenter hjemme hos folk og i matbutikkene. Målet er å finne ut mer om hvilke tiltak som kan fungere.

– Her på NMBU vil vi blant annet se nærmere på hvordan folks holdninger til ikke-optimal mat påvirkes av sosial og kulturell bakgrunn. Dessuten vil vi undersøke om det å se andre spise såkalt suboptimal mat, kan påvirke den enkeltes holdninger, sier Oostindjer.

Europeiske husholdninger kaster om lag 25 prosent av all mat som kjpes inn.
Europeiske husholdninger kaster om lag 25 prosent av all mat som kjøpes inn. Foto: Shutterstock

Som nederlender er hun for eksempel vant til at ost kjøpes inn i store kvanta, og at muggen på osten skjæres av.

– I den kulturen jeg har vokst opp i, ville ikke ost med mugg på bli kastet. I andre kulturer blir den det.

Nært samarbeid med matbransjen
Forskningsprosjektet vil skje i nært samarbeid med beslutningstakere, som matindustrien,

– Når forskningsprosjektet avsluttes etter tre år, er målet å ha velfungerende strategier som kan fremme distribusjon, handel og forbruk av ikke-optimale matprodukter. Et tett samarbeid med beslutningstakere er viktig for å sikre at strategiene raskt blir iverksatt, sier Oostindjer.

En mer effektiv matvarekjede kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Det er viktig når behovet for mat øker i takt med befolkningsvekst. Dessuten bidrar kasting av mat til økte utslipp av CO2.

– Å kaste fullt ut spiselig mat er dessuten tap av penger. Europeiske husholdninger kaster i dag 25 prosent av alle pengene de bruker på matvarer, sier Oostindjer.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:30