Europeiske husholdninger kaster om lag 25 prosent av all mat som kjøpes inn. I tillegg kastes 15 prosent av ferskvarer som frukt, grønnsaker, brød og meieriprodukter før de noen gang når butikkhyllene.
Mattapet i verdikjeden i Europa utgjør årlig 180 kg per innbygger.
Mer kunnskap om forbrukernes holdninger
Men hva er vi forbrukere villig til å akseptere av mat som fremstår som ikke helt perfekt, men som fortsatt er god å spise?
Frukt og grønnsaker med rar fasong og yoghurt hvor "best før"-datoen har gått ut er eksempler på mat som ikke er perfekt, men fullt ut spiselig.
Fra 1. Juni vil NMBU-forsker Marije Oostindjer være prosjektkoordinator for COSUS – et treårig forskningsprosjekt som inkluderer forskningsinstitusjoner i Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland og Norge. Målet er å øke terskelen hos forbrukere for såkalt suboptimal mat, som agurker med en særegen fasong, brød med ødelagt skorpe, misfargede epler og yoghurt og ost hvor den anbefalte best før-datoen har gått ut.
– Vi ønsker å vite mer om hvorfor en del forbrukere velger å kaste fullt brukbar mat, mens andre velger å spise den, sier Oostindjer.
Vil finne suksesskriteriene
Derfor vil forskerne foreta blant annet analyser av forbrukernes motiver, holdninger og oppførsel. De vil analysere suksessfaktorer for å redusere matkasting og foreta eksperimenter hjemme hos folk og i matbutikkene. Målet er å finne ut mer om hvilke tiltak som kan fungere.
– Her på NMBU vil vi blant annet se nærmere på hvordan folks holdninger til ikke-optimal mat påvirkes av sosial og kulturell bakgrunn. Dessuten vil vi undersøke om det å se andre spise såkalt suboptimal mat, kan påvirke den enkeltes holdninger, sier Oostindjer.
Som nederlender er hun for eksempel vant til at ost kjøpes inn i store kvanta, og at muggen på osten skjæres av.
– I den kulturen jeg har vokst opp i, ville ikke ost med mugg på bli kastet. I andre kulturer blir den det.
Nært samarbeid med matbransjen
Forskningsprosjektet vil skje i nært samarbeid med beslutningstakere, som matindustrien,
– Når forskningsprosjektet avsluttes etter tre år, er målet å ha velfungerende strategier som kan fremme distribusjon, handel og forbruk av ikke-optimale matprodukter. Et tett samarbeid med beslutningstakere er viktig for å sikre at strategiene raskt blir iverksatt, sier Oostindjer.
En mer effektiv matvarekjede kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Det er viktig når behovet for mat øker i takt med befolkningsvekst. Dessuten bidrar kasting av mat til økte utslipp av CO2.
– Å kaste fullt ut spiselig mat er dessuten tap av penger. Europeiske husholdninger kaster i dag 25 prosent av alle pengene de bruker på matvarer, sier Oostindjer.