Meny
Arkiv
2014

Dvergbendelorm, en trussel mot norsk natur?

I Norge finnes det nå ca. et dusin parasitter som kan smitte fra dyr til mennesker, og det finnes nye parasitter som nærmest står på dørstokken vår, og som vi ikke vil ha inn i landet.

Dvergbendelorm, en trussel mot norsk natur?

En av disse er revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, som ifølge WHO/FAO det den tredje viktigste matbårne parasitten på verdensbasis.

Reven er hovedvert for denne lille bendelormen som også kan etablere seg hos andre rovdyr som hund og ulv. Den voksne ormen lever i dyrets tynntarm, har 3-5 ledd og blir mellom 2 og 4 mm lang. En rev kan huse mer enn 10.000 bendelormer i tarmen, og hver orm legger ca. 500 egg hver tiende dag. Så det er en anselig mengde egg som skilles ut med avføringen og forurenser omgivelsene. Eggene kan overvintre i naturen og tåler frysing.

Reven er hovedvert for dvergbendelormen.
Foto
Shutterstock

Liten, men farlig
Smågnagere er vanligvis mellomverter for revens dvergbendelorm. I mellomverten utvikles cyster som inneholder infektive larver, og disse utvikler seg til voksen orm i rev som spiser gnagere. Andre dyr og mennesker kan også opptre som mellomverter.

Smittede mennesker kan utvikle alveolær echinokokkose. Det er en alvorlig sykdom som ubehandlet er progressiv og fatal. Tiden mellom smitte og første tegn på sykdom er lang, så mye som 5-15 år. I denne perioden utvikles tumorlignende cyster langsomt, vanligvis i leveren, men larvene kan også spre seg til andre organer som lunger og hjerne. Symptomene er ofte vekttap, magesmerter og tegn på leversvikt. Tidlig diagnose er avgjørende for god prognose, og behandlingen er kirurgi, pluss tilførsel av et parasittmiddel. Hvis larvene har spredt seg til flere organer, får pasienten ofte tilbakefall til tross for behandling.

Banker på døra vår
Echinococcus multilocularis er relativt utbredt i kontinental-Europa. Den finnes også i Russland, vårt naboland i nord-øst, og på Svalbard. Den er ennå ikke påvist i fastlands-Norge, men ble funnet hos rev i Sverige i 2011.

Smugling av hunder over grensen og lovlig innreise av kjæledyr som ikke er forskriftsmessig behandlet med parasittmidler, utgjør den største faren for at vi skal få parasitten her i landet.

Man kan også tenke seg at parasitten kan få innpass i Norge ved at infiserte gnagere sniker seg med utenlandske transporter, og at smittet ulv og rev krysser grensen.

Vil ikke ha parasitten her
Mennesker får hovedsakelig i seg smitten ved kontakt med pels og avføring fra smittede rovdyr. Smitte gjennom å spise ville bær og sopp som ikke er varmebehandlet, ansees som sjelden. Det er vanskelig å finne smitteveien fordi tiden fra smitte og til symptomene bryter ut er på flere år.

Vi ønsker at norsk natur skal være slik vi er vant til: at vi kan spise bær og sopp i skogen og drikke vann fra bekken uten å være redd for å få i oss farlig smitte.

Derfor vil vi ikke ha revens dvergbendelorm hit til landet. For å hindre det, er det svært viktig at hunder ikke tas inn i Norge illegalt. Alle hunder som bringes fra utlandet og inn til Norge skal behandles med ormemiddel 24-120 timer før innreise i Norge. Behandlingen skal utføres av veterinær og dokumenteres i hundens pass (se www.mattilsynet.no).

Professor Lucy Robertson er parasittolog ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).  Hun foreleste om parasitter som smitter mellom dyr og mennesker under en konferanse over temaet «Én helse» for medisiner- og veterinærstudenter 4. og 5. april. Hun fortalte studentene at det er like viktig å ha fokus på forekomst av parasitter, hvordan de smitter og forebygging av smitte, som å ha fokus på patologi, diagnose og behandling.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 2. juli 2019 - 9:15