Meny
Arkiv
2014

Mer matforgiftning i vente

Norge er et land som har svært få tilfeller av matforgiftning. Men dette kan endre seg, for det blir stadig friere flyt av varer, dyr og mennesker over grensene våre.

Mer matforgiftning i vente

Matbårne/vannbårne infeksjoner er i dag et større problem i u-land enn i industrialiserte land, og i i-land er det hovedsakelig serveringsteder som forårsaker smitte, ikke industrielt framstilt mat. Og - TV-kjøkkener er en hygienisk katastrofe! Det legges vekt på alt annet enn hygiene i disse programmene.

Professor i mattrygghet ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Per Einar Granum, mener vi skal være forberedt på mer matsmitte fremover.

Lite matforgiftning i Norden
I Norge er det estimert at ca. 10 % av befolkningen årlig blir matforgiftet, mens ca. 50 % har vanlig omgangssyke. Omgangssyke skyldes i hovedsak Noro-virus og lignende virus som kan være tilført gjennom mat, men som oftest overføres ved kontakt- eller dråpesmitte.

Bare Island har mindre matforgiftning enn oss, og Sverige og Finland er omtrent på samme nivå. Danmark har vesentlige flere matforgiftningstilfeller enn Norge, og resten av EU og USA har mye mer. Det er vanskelig å si generelt hvor mye mer, fordi gode sammenligninger bare finnes for enkelte typer bakterier: Salmonella spp, Campylobacter spp. og E. coli (EHEC).

Det kan være problematisk når vi får en matbåren infeksjon på institusjoner som sykehus, aldershjem og barnehager fordi mange personer er utsatt for smitte. Det samme gjelder utrygg mat fra restauranter og kafeer, kantiner og cateringkjøkkener. Vi kan også få i oss matsmitte fra ferskvaredisken i dagligvarebutikken, gjennom produkter fra næringsmiddelindustrien (store når de kommer, men svært sjeldne), og i vårt eget kjøkken.

Endringer i samfunnet
Mattryggheten vår trues fra flere hold. Klimaendringer kan tenkes å påvirke gjennom å gi grobunn for nye mikroorganismer (muggsopp). Folk drar til stadig mer eksotiske reisemål, og import av matvarer vil trolig bare øke. Dessuten er det et visst press for å øke holdbarhetstiden, droppe konserveringsmidler og ta i bruk nye konserveringsmetoder. Det er også økt interesse for upasteuriserte produkter og fersk frukt, bær og grønnsaker som er importert fra land med dårlig hygiene. Det ser dessuten ut til at nordmenn får stadig mindre kunnskap om mat og hygiene.

Vi må innse at vi kommer til å få mer matforgiftning etter hvert med importøkning og nye smittestoffer. Vi må passe oss for å fjerne forebyggende behandling av matvarer etter press fra ulike grupper, og folk flest trenger oppdragelse når det gjelder god mathygiene.

Beskyttelse og kontroll
Årsaken til at vi har så få matforgiftningstilfeller i Norge, er at vi har et beskyttet landbruk og streng kontroll med import av dyr og dyrefôr. Vi har nesten ikke Salmonella som er en vanlig matforgiftningsbakterie i mange land, og vi importerer forholdsvis lite mat. Dessuten har vi et velfungerende kontrollapparat ved tilvirkning og omsetning av næringsmidler, og vi spiser de fleste måltider hjemme.

Fordi vi har så liten smitterisiko og så gode kontrolltiltak, kan det tenkes at vi slapper litt av på den hygieniske standarden. Dessuten reiser nordmenn mye og smittes i utlandet. Det hender også at vi smittes gjennom urenset drikkevann eller ved uhell i vannforsyningen.

Effekt etter svineinfluensaen
Under pandemier som svineinfluensaen var det en nedgang i antall matforgiftningstilfeller. Det må tilskrives at nordmenn da ble meget bevisst på blant annet god håndhygiene for å unngå influensasmitte.

Bakterier som gir alvorlig sykdom
EAEC og en EAHEC er spesielle typer av E.coli som kan gi alvorlig sykdom. Bakteriene finnes både i i-land og u-land og er vanlig hos barn under to år i u-land. EAEC-bakteriene er den nest vanligste årsaken til reisediaré. Det kan være store utbrudd hos voksne både i USA og Europa. Infeksjonen kan vare 1 – 2 uker. Betennelsen sitter langt nede i tynntarmen og tykktarmen. Utbruddet av alvorlig E. coli-infeksjon i Tyskland i 2011, med mange dødsfall og flere hundre med nyresvikt, var en EAEC som hadde ervervet de farlige genene som vi vanligvis ser i EHEC (enterohemoragisk E. coli), fra en bakteriofag.

Immunitet
Immunapparatet vårt beskytter oss mot smittestoffer vi har vært eksponert for slik at vi kan motstå gjentatte angrep av samme type smittestoffer. Vi har imidlertid ikke beskyttelse mot «fremmede» smittestoffer og blir derfor lettere syke av mat i utlandet enn den lokale befolkningen. Generelt gir immunsystemet vårt livslang immunitet, men det lokale immunapparatet i tarmslimhinnen har kort hukommelse, bare 3 – 6 måneder.

På NMBUs matblogg gir Per Einar Granum deg tips om håndtering av bær og grønt for å unngå sykdommer.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:29