Meny
Arkiv
2014

Etter oljealderen

Framveksten av en ny næring basert på enzymer kan ta over når oljen tar slutt - for alt petroleumsprodukter brukes til, kan skapes ved hjelp av enzymer.

Etter oljealderen

Onsdag 22. august 2013 var partnere og andre interesserte i det nye forskningsprosjektet NorZymeD samlet til seminar for å oppsummere status så langt, meisle ut hva som skal gjøres de neste fem år - og lufte vyer for fremtiden.

NorZymeD-konsortiet utgjer tilsaman den viktigaste kompetansen innan metagenomikk, enzymutvikling, biokatalyse og bioraffinering i Norge, og har som ml  utvikla konkurransedyktig enzymteknologi for prosessering av norsk biomasse og dermed auka verdiskapinga i norsk biobasert industri
NorZymeD-konsortiet utgjer tilsaman den viktigaste kompetansen innan metagenomikk, enzymutvikling, biokatalyse og bioraffinering i Norge, og har som mål å utvikla konkurransedyktig enzymteknologi for prosessering av norsk biomasse og dermed auka verdiskapinga i norsk biobasert industri. Foto: Ill. NorZymeD

Bioøkonomi i praksis
I progammet for seminaret var en artikkel om bioøkonomi skrevet av forskning.no-journalisten Hugo Ryvik vedlagt: "Nå blir det sving på bioøkonomien". I innledningen står blant annet:

"Norge skal over til en langsiktig bioøkonomi med bedre og smartere produkter, og mindre avfall og forurensning. En ny industri skal vokse fram. Nå kommer løftet i bioteknologien som skal gjøre dette mulig....Fornybar biomasse kan bli råvarer for nyttige produkter og miljøvennlig energi. Biprodukter fra akvakultur, skogdrift og andre næringer kan bli til mat, fôr, biodrivstoff, biogass, plast, medisiner, kjemikalier og en rekke andre høyverdige produkter som samfunnet trenger."

Eirik Normann, avdelingsdirektør i Forskningsrådet ønsket velkommen og åpnet seminaret med å si at det er et behov for å operasjonalisere begrepet "bioøkonomi", altså å fylle det med konkret innhold - og han fremholdt videre at:

– Bioteknologi må være en stor del av den framtidige bioøkonomien.

NorZymeD in a nutshell
Prosjektleder, professor Vincent Eijsink ved UMB presenterte så forskningsprosjektet som er planlagt å vare i fem år.

Se Eijsinks PowerPoint-presentasjon NorZymeD in a nutshell.

I 2010 publiserte PEP-guppen ved UMB, ledet av Eijsink oppfinnelsen/oppdagelsen av en ny gruppe enzymer, populært kalt  "natures nuclear warheads". De gjør at tidligere kjente enzymer lettere kan bryte ned harde ting, som for eksempel trevirke. Dermed kan produksjon av annen generasjon biodrivstoff - basert på avfall og ikke menneskemat - bli lønnsomt.

Bildet viser cellulose fibriller (brun) med de nye superenzymene (rde pyramider) som beveger seg over cellulosens overflate og skyter hull i det med hjelp av oksygenkuler. Vanlige godt kjente enzymer som fr bedre tilgang til substratet takket vre denne uthullingen vises i gul. Bildet viser cellulose, for eksempel en grankvist (brun) med de nye superenzymene (rde pyramider) som beveger seg over cellulosens overflate og skyter hull i det med hjelp av oksygenkuler. Vanlige godt kjente nedbrytingsenzymer som fr bedre tilgang til overflaten takket vre denne uthullingen (vises i gul). Dermed gr nedbrytningen mye fortere.
Bildet viser cellulose fibriller (brun) med de nye superenzymene (røde pyramider) som beveger seg over cellulosens overflate og skyter hull i det med hjelp av oksygenkuler. Vanlige godt kjente enzymer som får bedre tilgang til substratet takket være denne uthullingen vises i gul. Bildet viser cellulose, for eksempel en grankvist (brun) med de nye superenzymene (røde pyramider) som beveger seg over cellulosens overflate og skyter hull i det med hjelp av oksygenkuler. Vanlige godt kjente nedbrytingsenzymer som får bedre tilgang til overflaten takket være denne uthullingen (vises i gul). Dermed går nedbrytningen mye fortere.

Hvordan oppdages nye enzymer?
Forsker Ida H. Steen, UIB, viste hvordan de henter enzymer ut fra ekstreme miljøer, som i sedimenter ved jordvarme kilder på havets bunn eller i iskalde steder med permafrost. En alternativ oppdagelsesmetode er å dyrke ulike bakterier som så produserer ulike enzymer.

Se Steens PowerPoint-presentasjon Hvordan oppdage nye enzymer?

Utvikling av enzymer
Vincent Eijsink fortsatte der Steen slapp. Først understreket han enzymenes fortreffelighet, så tok han opp begrensende faktorer - og til slutt skisserte han opp kommersialiseringsveier for NorZymeD.
Se Eijsinks PowerPoint-presentasjon Utvikling av enzymer.

Industriell bruk og nytte av enzymer
Forskningssjef Kjartan Sandes, Biomega AS uttrykte stor glede over at dette prosjektet nå er i gang.

Han påpekte at det finnes bioressurser i store mengder der ute som i dag bare går til spille, men som de står klar til å omdanne til nyttige produkter. Pluss-produkter fra fiskeindustrien kan brytes ned ved hjelp av enzymer og brukes til dyrefôr eller oljer som for eksempel kan brukes til garving av skinn  - og det er mange fler anvendelser på gang.

Se Sandnes' PowerPoint-presentasjon Industriell bruk og nytte av enzymer

Etiske, legale og samfunnmesige sider
Professor Roger Strand fra Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen snakket underholdende om at også i utviklingen av en enzymbransje er det på sin plass med en samfunnsmessig vurdering og diskusjon av konsekvensene.

Se Strands PowerPoint-presentasjon Etiske, legale og samfunnmessige sider ved NorZymeD

NorZymed er løsningen!...på hvilke problemer?
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt ledet av Ernest Kloosterman, direktør i Industrial Biotech Nework Norway, og deltagerne var:
- Christina I. M. Abildgaard, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd
- Gudbrand Rødsrud, teknologidirektør, Borregaard AS
- Jan Buch-Andersen, administrerende direktør, ArcticZymes
- Kjartan Sandnes, forskningssjef, Biomega AS
- Vincent Eijsink, professor og prosjektleder, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Det var ikke mye uenighet å spore i det som spøkefullt ble kalt "menigheten", og nødvendigheten av forskningsprosjektet ble poengtert av Kloosterman:

– Det finnes masse bioavfall og mye av det kastes. Samtidig finnes det mye kunnskap innen dette feltet. Den største utfordringen er at det foreløpig finnes lite industri.

Abildgaard  pekte ut hva Forskningsrådet blant annet håper å oppnå gjennom satsingen:
1. Enzymkostnaden blir redusert
2. Kompetanse styrkes

Alle deltagere var engasjert og hadde mye på hjertet om satsingen som nå er i ferd med å ta av.

På direkte spørsmål fra salen om det et dette er bransjen som kan ta over når det blir slutt på oljen om noen tiår, var svaret entydig:

– Ja.

Logo NorZymeD
Logo NorZymeD Foto: Ill: NorZymeD
Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:33