Meny
Arkiv
2014

Ny forskning kan gi bedre flomvarsel

Dagens klimamodeller tar ikke nok hensyn til hydrologi. Det kan skape utfordringer når klimamodellene skal benyttes til eksempelvis å varsle flom.

Ny forskning kan gi bedre flomvarsel

I en publisering som er blitt valgt ut som “ Highly Commended Paper winner for International Journal of Climate Change Strategies and Management “ beskriver forskerne Fasil Ejigu Eregno, Chong-Yu Xu (UiO) og Nils-Otto Kitterød (NMBU) hydrologiske konsekvenser av fremtidige klimaendringer.

Hovedforfatter Fasil Ejigu Eregno er i dag tilknyttet NMBU.

Eregno har gjennom hydrologiske observasjoner,  fra tre ulike kontinent, koblet vannbalanseberegninger opp mot dagens klimamodeller. Det har gjort det mulig å se nærmere på hvilke endringer vi kan vente oss når det gjelder både flom og fordampning og mengden markvann og grunnvann. Forskningen har tatt utgangspunkt i Elverum og Hummelvoll i Norge, i Ddessa og Dembi i Etiopia og i Dongjiang og Shuntian i Kina.

Magnus Skudal Tjm ved Norges milj og biovitenskapelige universitet  i en studentvelse ved rungens utlp mot nord. Studenten mler vannfringen ved hjelp av et akustisk instrument som benytter seg av dopplereffekten. Muligheten for  mle vannfringen i en elv er essensiell for alt arbeid med flom og beregning av flommens omfang.
Magnus Skudal Tjøm ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet i en studentøvelse ved Årungens utløp mot nord. Studenten måler vannføringen ved hjelp av et akustisk instrument som benytter seg av dopplereffekten. Muligheten for å måle vannføringen i en elv er essensiell for alt arbeid med flom og beregning av flommens omfang. Foto: Håkon Sparre

Fant hull i hydrologiske modeller
Forskerene gjennomførte et teoretisk studie hvor to hydrologiske modeller ble benyttet. Begge modellene simulerte de observerte dataene godt. I neste omgang ble innputdata fra klimamodellene brukt for å simulere endringer i vannbalansen. Her fant forskerene tydelige svakheter ved de to hydrologiske modellene.  De tar ikke nok høyde for hvordan ulike hydrologiskeprosesser er koblet sammen. Basert på ulike modeller kan identisk endring i klima få forskjellige utslag i form av flom og tørke.  Det er derfor ikke helt enkelt å si hva som blir konsekvensene for mennesker eller dyr langs de ulike vassdragene.
Nils-Otto Kitterød , Førsteamanuensis Miljøvitenskap (IMV), NMBU.
Foto
Håkon Sparre, NMBU
- Vi ser at beregningene gir helt forskjellig avrenning i forhold til klimasone og temperatur.  Hvis forskere skal jobbe med hydrologiske klimasenarioer må en bruke flere modeller. Det holder ikke bare med en modell. Dette er et uttrykk for at de hydrologiske modellene per i dag ikke er avanserte nok.  Det kan gi store feil når en skal beregne eksempelvis størrelse på flom, forklarer førsteamanuensis Nils-Otto Kitterød fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Tre klimasoner
Forskerne har beregnet data fra tre forskjellige kontinenter med tre helt ulike klimasoner. Og det er to ting som viser seg å være for dårlig ivaretatt i dagens klimamodeller.

- Den første er usikkerheten rundt nedbøren og mengden som kommer. Det er ofte feil i nedbørsdata fra meteorologene, og hvordan vi skal korrigere dette er ikke godt nok forstått. Det andre er at fordampning fra bakken og opptak av vann i biomasse som planter og trær ikke er godt nok representert  i beregningene. Forskerne forstår dette på mikroskalanivå, men utfordringene starter når dette skal inn i klimamodellene, sier Kitterød. 

Kan gi bedre varsel og beslutninger
Det er håp om at ny hydrologisk kunnskap kan føre til bedre flomvarsel og at det med tiden blir utviklet klimamodeller som ivaretar forskjellene i de ulike klimasonene.

- I dag kan vi alltid få en modell til å reprodusere vannføringen innen et spesifikt klima. Men det er som når en har stemt gitaren med et bestemt lydbilde. Av og til må kanskje frekvensen endres to eller tre oktaver. Da må gitaren stemmes om. Vi vil ha den samme fintuningen og modeller som baseres mer på hydrologi. I dag har vi ikke gode nok mekanismer til å fange alle variabler.

Kan gi feil svar
En av utfordringene i dagens klimamodeller er at de ikke har gode nok mekanismer til å fange opp riktig avrenning. Det gjør at klimamodellene spriker.  Konsekvensen er at forskerene heller ikke klarer å beregne godt nok hvordan vannet som damper opp i atmosfæren spres og skaper utfordringer andre steder.

- I ytterste konsekvens kan det føre til at politikere risikerer å sette i gang tiltak som ikke virker. I tiden framover viser disse nye resultatene at det er svært viktig at en bruker mer ressurser på forskning som har med vannbalansen å gjøre. Først da kan vi som forskere gjøre beregninger når det gjelder vannressursene i et gitt geografisk område.  Blir det mer  eller mindre vann tilgjengelig og hvordan blir fordelingen av vannet blir i løpet av året?  Her spiller usikkerheten i beregningene en like stor rolle som det vi anser som mest sannsynlig, sier Kitterød.

Published 28. mai 2014 - 8:00 - Updated 8. november 2016 - 13:22