Meny
Arkiv
2014

Fornøyde NMBU-studenter

Tidligere NMBU-studenter er fornøyde med sitt universitet, viser ny omfattende rapport.

Fornøyde NMBU-studenter

De gode tallene kommer fram i en kandidatundersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Rapporten heter Kandidatundersøkelsen 2013 «Mastergradsutdannedes arbeidsmarkedssituasjon og vurdering av utdanningen et halvt år etter fullført utdanning». 

Rapporten presenterer hovedresultater fra Kandidatundersøkelsen 2013 som ble gjennomført høsten 2013 og vinteren 2014.

I undersøkelsen går det fram at de som har studert ved Norges Handelshøyskole (NHH) og UMB (i dag NMBU) har høyest andel kandidater som er svært fornøyd med lærestedet.  Når det gjelder de som er mest fornøyde med lærestedet, masterne i primærnæringsfag, så er to av tre uteksaminert ved UMB.

- Det er selvsagt gledelige nyheter og viser at våre masterutdanninger treffer godt, sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Mari Sundli Tveit
Foto
Håkon Sparre

Dette er en spørreundersøkelse som er gjennomført blant personer som har tatt mastergrad om lag et halvt år etter at de har fullført utdanningen sin. Undersøkelsens hovedtema er overgangen fra utdanning til arbeid og de nyutdannedes vurderinger av ulike aspekter ved utdanningens kvalitet og relevans. I tillegg har NIFU stilt spørsmål om karrierepreferanser og interesse for forskning. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 48 prosent.

«Undersøkelsen viser flere tall som viser at studentene både får jobb, og relevant jobb, kort tid etter studiet. NIFU sin konklusjon er utvetydig og sier at basert på tallene fra undersøkelsen «gir det liten støtte til hypotesen om at det utdannes for mange kandidater med mastergrad». Den påståtte mastersyken har aldri vært særlig troverdig, og nå blir den forhåpentlig begravet for lang tid,» skriver Ola Magnussen Rydje og André Almås, leder og nestleder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), i en kronikk om kandidatundersøkelsen på NRK Ytring.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit har også gått skarpt ut mot den såkalte «mastersyken»:

- Mastersyken tror jeg ikke noe særlig på. Jeg tror at fremtiden er kunnskapsbasert. Fremtiden avhenger av forskning, innovasjon og nyvinninger innen områder som matvaresikkerhet, fornybar energi, klima, miljø, dyre- og menneskehelse og bioøkonomi. Dermed tror jeg det fort kan bli omvendt: At mastersyken er en mangelsyke og at vi tvert imot bør ha flere med mastergrader.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:29