Meny
Arkiv
2014

Forvirra høne?

Fernanda Tahamtani har knapt sett sola de siste ukene. Hun tilbringer dagene sammen med 48 høner i kjelleren i en bygning ved NMBU.

Forvirra høne?

Målet er å undersøke hønas hukommelse og læring.

Forsøkene går ut på å teste hønenes korttids- og langtidsminne. Over en periode på seks uker har stipendiat Fernanda (Faye) Tahamtani satt ut ni kopper i et rom. I tre av koppene – alltid de samme – ligger favorittmaten til hønene, melmark.

Høner lærer fort
– Jeg henter en og en høne, setter den inn i et hjørne og går ut av rommet. Utenfor overvåker jeg høna, og ser om hun har lært i hvilke kopper hun finner godsaker, forteller Tahamtani. Øvelsen gjøres med alle hønene to ganger om dagen i seks uker.

Korttidsminnet, eller arbeidsminnet til hønene gir informasjon om hva som skjer innenfor en kort periode. Tahamtani undersøker hvor effektiv hønene er i anskaffelse av mat, om de husker hvor de har vært og hva som skjedde på det aktuelle stedet. Hun sammenligner høner som er oppvokst frittgående, i aviarier, med høner som er oppvokst i bur.

– For å bli mest mulig effektive, må de altså huske hvilke kopper de har besøkt for å unngå å besøke dem igjen. Vi forventer at hønene fra aviarier raskere vil finne ut av hvor maten er enn fuglene fra bur. Det skyldes at de har vokst opp i et mye mer komplekst miljø, der de må gjøre en innsats for å finne mat og vann, sier Fernanda Tahamtani.

Er høner like forvirret som ordtaket skal ha det til?
Foto
NMBU

Kontakt mellom dyr og mennesker
Faye sitter på huk ved burene og forteller om forsøkene. Hønene har en atferd som viser at de er trygge på henne. De stikker hodet ut av buret og napper i ermet henne, og de pusser fjær tett inntil der Faye sitter.

– Et komplekst miljø med utfordringer som disse hønene har fått, bidrar helt klart til hjernetrim og til et tett forhold mellom menneske og dyr. Når Faye kommer, vet de det er mat på gang, sier førsteamanuensis Andrew M. Janczak. Slik var det ikke i begynnelsen. Da kunne hønene sitte i hjørnet de ble plassert i i lang tid, og bevege seg vilkårlig rundt i rommet.

– Nå har jeg holdt på i fem uker, og mange av hønene viser svært god hukommelse. Noen av hønene er så raske at jeg må skynde meg ut for å være sikker på at jeg rekker å overvåke dem. Flere av hønene vet nøyaktig hvor de finner melmark, og de tar seg ikke bryet med å sjekke de andre koppene lenger. Det blir spennende å gjennomgå det innsamlede materialet, og se om det viser at det tidlige oppdrettsmiljøet påvirker læring, smiler Fernanda Tahamtani.

Øker hjernekapasiteten
Undersøkelse av langtidsminnet omhandler informasjon hønene har opparbeidet seg over tid. Målet med undersøkelsen er å finne ut av om de evner å lære over tid, og om de evner å lære flere oppgaver, og om oppvekst i et komplekst miljø har varige effekter på hjernen som påvirker læringsevnen.

– ­Hønene jeg har jobbet med i flere uker nå har opparbeidet seg god hjernekapasitet. De har lært seg at når jeg henter dem, er det mat på gang. De vet at de må stikke hodet ned i en kopp for å finne maten, og at maten kun befinner seg  noen steder i rommet.  Ingen av hønene bruker lengre tid på å lete i koppene som er tomme. De har med andre ord blitt mer effektive i arbeidet, fastslår Fernanda Tahamtani.

Prosjektet gjennomføres i Animal Welfare Research Group ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Prosjektet er finansiert over jordbruksavtalen (JA), fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Animalia.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:29