Meny
Arkiv
2014

Margareth Øverland - fiskerfôrforskeren

Margareth Øverland er aktuell med forskning som gjør kjøttelskende oppdrettsfisk til vegetarianere - og samtidig reserverer gode og oljerike matplanter som soya og bønner til oss mennesker.

Margareth Øverland - fiskerfôrforskeren

Hvem?
Margareth Øverland er vestlandsjenta som vokste opp med et av Norges første oppdrettsanlegg som nabo. Hun og naboguttene pleide å gå så nær merdene som mulig for å fiske opp svære fisk, og skaffet på den måten allerede den gang mat til folket.

Nå, etter doktorgradsavhandlingog forskning på fôr til gris, er det fôr til oppdrettsfisk som holder Øverland i ånde. Hun har siden 2009 ledet et verdensledende akvakultursenter ved UMB og senteret har funnet fram til oppsiktsvekkende fôrblandinger til oppdrettsfisk.

Hva?
Det er ikke er nok fisk i havet til å fortsette med fiskemelfôr til en oppdrettsnæring i sterk vekst. Samtidig er oppdrettsfisk en viktig kilde til mat i en verden hvor vi blir stadig fler. Estimatet er ni milliarder mennesker i 2050 – og som den kjente franske havforskeren Jacques Yves Cousteau en gang sa: “We must plant the sea and herd its animals using the sea as farmers instead of hunters. That is what civilization is all about - farming replacing hunting.”

Det mest nærliggende, forteller Margareth Øverland, er da å fôre fisken med proteinrike planter som soya, mais og solsikkefrø.

- Problemet er at planter inneholder mye karbohydrater, fiber og stivelse – og de kjøttetende (karnivore) fiskene klarer ikke helt å utnytte det. Første mål var derfor og finne metoder til å fjerne slikt innhold.

Den neste og største utfordringen med plantene er at de inneholder det Margareth kaller for ‘antinæringsstoffer’.

- Dette er stoffer som kan påvirke vekst, fôrutnyttelse og helse hos fisken. De kanskade fordøyelsessystemet og binde mineralene i planteforet slik at fisken som spiser det risikerer at benstrukturen deres, skjelettet, blir for mykt. Dessuten gjør de ofte fôret bittert på smak, slik at fisken ikke liker det.

Det er dette problemet Margareth og hennes team har jobbet spesielt med.

Bakterier i kjeder.
Bakterier i kjeder. Foto: Dimarion, Shutterstock

Hvordan?
Gjennom ti år har senteret for fremragende forskning Aquaculture Proteinsenter (APC) testet en rekke ulike metoder for å fjerne uønskede komponenter i plantefôret, og tilføre nye som kan nøytralisere antinæringsstoffene.

- Et alternativ har vært å varmebehandle plantene. Enkelte av antinæringsstoffene blir borte da. Plantene går gjennom en ekstruderingsprosess hvor de blir utsatt for høyt trykk og høy varme og dermed forsvinner en del av stoffene. Andre antinæringsstoffer er mer bestandige, og da må de inn med målrettede prosesseringsmetoder som enzymatisk forbehandling eller gjæring (fermentering).

APC-senteret har en egen fiskelab, hvor ulike kar med grupper av fisker fôres med ulike typer fôr. Her skilles overskuddsfôr som har sunket til bunns fra fiskefeces, og alt analyseres grundig.

Funn
Øverland og hennes team har funnet fram til flere mulige løsninger på mikronivå. Nærmere bestemt tre ulike proteinkilder som kan tilsettes plantefôret og som alle tre er lovende. Det er bakterier, gjær og alger. Les mer om dette i artikkelen " Supermat til oppdrettsfisk"

̶̶ Fordelene med slike fôringredienser er først og fremst at de ikke konkurrerer med matjord om dyrkningsplass. I tillegg  tilgjengelig i store kvanta, de er billige og med ny teknologi har vi muligheten til å bruke dem til å fôre oppdrettsfisk.

Er næringen bærekraftig?
Det er ingen hemmelighet at oppdrettsnæringa har en del miljømessige utfordringer som ikke er løst ennå. Rømt oppdrettslaks og lakselus kan gi skader på de ville laksebestandene. Fiskeoppdrett er også en betydelig kilde til utslipp av næringssalter og slam. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. 

De nye fôrtypene kan bidra til å løse det sist nevnte problemet, mener Øverland:

- Det er masse å ta tak i innen oppdrettsnæringen og målet må være at alle ledd skal være bærekraftige. På sikt tror jeg at problemene vil løses, men det er viktig at de tas alvorlig. Jeg selv jobber med fôringredienser og fôrkvalitet, og det er mye som kan gjøres her – som å redusere tapet i fôringsprosessen og sørge for en god fôrutnyttelse. Andre må sørge for å ta knekken på lus-biten og rømnings-biten.

Kan din fôrforskning føre til at medisin og kjemikalie-innholdet i fôret reduseres?

- Hvis du har et godt fôr, så vil fiskehelsen bedres og medisinbehovet blir mindre. Fôrutnyttelsen blir også bedre, slik at tap av fosfor og nitrogen unngås i større grad.

I fremtiden
Øverlands forskning er et viktig bidrag fram mot å skaffe verdens befolkning sunn og god fisk ved å blande dyrkbare proteinkilder inn i plantefôret, og slik unngå å bruke verdifull villfisk til oppdrettsfiskfôr.  Hun vil imidlertid gå enda lenger:

- På sikt bør vi ikke fôre fisk med menneskemat overhodet, heller ikke planter - vi kan fôre oppdrettsfisken utelukkende med de alternative proteinkildene jeg har snakket om her.

Det er altså snakk om å bruke ting som overhodet ikke er mat for folk og fôre fisken med det?

- Ja, det stemmer. Vi hadde jo et fint forsøk her i fjor vinter hvor en gruppe fisk ble fôret med høykvalitets fiskemel og andre grupper fisk med ulike typer gjær. Fiskene som fikk gjær vokste godt og utnyttet proteinet veldig godt, så dette har stort potensial.

Bakteriene er også fascinerende. De kan vi produsere fra naturgass eller biogass og lett omdanne til høyverdig protein. Bakterien er steril og har et proteininnhold som ligner veldig på fiskemel. Den har like høy andel protein og fett og fungerer faktisk veldig bra som et alternativ til fiskeråstoff.

Gjelder dette bare laks og ørret, som er de foretrukne arten her i Norge?

Nei, kunnskapen kan lett overføres til andre fiskearter enn laks – fiskearter som meget vel kan drettes opp i land lenger sør i verden. Tilapia, for eksempel, er en oppdrettsfisk som trives bedre i varmere vann enn vårt. Den er fra naturens hånd omnivore og mye mer altetende enn laks. Vi har hatt tilapia her ved UMB siden 2004 og ser den som en stor ressurs i verdens fremtidige matbehov.

Margareth Øverland er optimistisk med tanke på framtidens oppdrettsnæring, i trygg forvissning om at:

- Vi kan dyrke fram fiskefôr på lavverdig biomasse, omdanne det til høyverdig protein og spare villfisken og plantene til oss mennesker.

Published 18. February 2013 - 15:00 - Updated 3. november 2016 - 14:58