Meny
Arkiv
2014

Profesjonelt fugleskremsel

Det er stille i rommet. I en binge sitter en høne og på en stol sitter stipendiat Margrethe Brantsæter. De titter på hverandre. Vil høna nærme seg Margrethe, eller trekke seg unna?

Profesjonelt fugleskremsel

Margrethe Brantsæter forsker på frykt og stress hos høner, og sammenligner dyr som er oppvokst i aviarier med dem som har levd i bur de først 16 ukene av sitt liv.

Reaksjon på fremmede gjenstander
480 høner deltar i dette forskningsprosjekt ved NMBU. Halvparten av disse er oppvokst i frittgående innredning, såkalte aviarier, og halvparten er oppvokst i bur. Alle er merket med oppvekstmiljø de kommer fra. Margrethe Brantsæter har til hensikt å se om det er noen forskjell i hvordan hønene reagerer på ukjente gjenstander. De undersøkes ved 19 og 23 ukers alder.

Målet med forskningsprosjektet som helhet er å utvikle ny kunnskap om optimale metoder for oppal av robuste verpehøner, som dermed sikrer en god produksjonsevne. Målet med dette studiet er å få grunnleggende innsikt i hvordan dyrets utvikling påvirkes av det tidlige miljøet.

Registrerer bevegelser
– Vi tar ut én og én høne av gangen. Høna plasseres i et ukjent rom. Rommet er konstruert av oss, og består av tre svarte vegger og en nettingvegg. Rett bak nettingen er en ukjent gjenstand. I ett av forsøkene er den fremmede gjenstanden en paraply. I et annet forsøk er det meg. Derfor pleier jeg å si at jeg jobber som et profesjonelt fugleskremsel for tiden, ler Margrethe Brantsæter.

Hønas bevegelser blir registrert, og forskerne er ute etter å se om det er noen forskjell i aktivitet og frykt mellom de som er oppvokst i bur og de som kommer fra aviarier.

Stadig flere aviarhøner
– Det er helt opplagt at dyrene får mer frihet når de går i aviarier. Men det krever også mer kompetanse av eiere. Aviariet er langt tøffere miljø enn bur. Dyrene går sammen med høner de ikke kjenner. Det kan føre til mer hakking. Det kan også føre til at dyrene ikke finner frem til fôr og vann. Ettersom smittepresset i aviarier også er høyere, er dødeligheten større i aviarier enn i bur. På den annen side gir aviarier en gunstig effekt på utvikling og utrykk av atferd. Sagt på en annen måte er aviarie-høner friere enn burhøns, men de lever gjennomsnittlig kortere, sier førsteamanuensis ved NMBU, Andrew M. Janczak.

Stadig flere oppdrettere har gått over til aviarier, og nå skal alle oppdrettsanleggene være aviarier, selv om hønene senere skal produsere i innreda bur. Alternativt må kyllingene ha tilgang til sittepinner og sandbad i oppdrettsburene. Gjennom forskning over mange år vet forskerne at det ideelle oppvekstmiljøet for en kylling vil være et miljø som samsvarer med produksjonsmiljøet. Men en slik løsning er ikke forenlig med profesjonell drift dels fordi det per dags dato ikke produseres oppdrettsbur som inneholder sittepinner og sandbad.

– Næringen har behov for mer kunnskap om hva som kjennetegner optimale oppdrettsforhold. Prosjektet vil gjennom kartlegging, utprøving av nye metoder, og praktiske og grunnleggende forsøk gi konkrete løsningsforslag, sier Janczak.

Margrethe Brantster forsker p hners fryktsomhet og stress.
Margrethe Brantsæter forsker på høners fryktsomhet og stress. Foto: Mette Risbråthe

En gang bur – alltid bur
Erfaringer viser også at unghøner som er alet opp i bur, bør være i bur hos produsenten, og tilsvarende for en kylling som er født i aviarier.

– Forskning gjennom flere år viser at høner blir stresset av å bytte miljø. Derfor bør innredningen være den samme gjennom hele hønas liv. Høner som er oppvokst i bur ville aldri fungert i et aviar. Den samme utfordringen ser vi også motsatt. Høner som har hatt mulighet til å bevege seg fritt, viser mer positiv atferd i bur i de første ukene, men har høyere dødelighet senere i livet, sier Brantsæter.

Tester arealutnyttelse
De 480 hønene i studiet til Margrethe Brantsæter er plassert i binger som er høyere enn standard høyde, 2 meter i stedet for 120 cm høyt. Den høyeste vaglen i buret et plassert 140 cm over bakken. Høner fra de to oppvekstmiljøene er satt sammen i binger, og hensikten er å se på hvordan dyrene utnytter plassen i bingene.

– Aviarie-hønene er vant til å bevege seg mer enn burhøns, og foreløpige resultater tyder på at de utnytter høyden i bingen i større grad enn burhøns, sier Brantsæter.

Undersøker hjernen
Mot slutten av forsøkene vil også Brantsæter undersøke dyrenes fysiologi etter avliving. Målinger av oppdrettsmiljøets innvirkning på hjernen, samt undersøkelse av stresshormoner skal blant annet gjøres for å forstå hvordan miljøet tidlig i livet påvirker fuglenes biologi.

Prosjektet utføres av Animal Welfare Research Group ved NMBU, og er støttet av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), Jordbruksavtalen (JA), og Animalia.  

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 24. oktober 2017 - 16:17