Meny
Arkiv
2014

Verdens første forskningssenter som kobler landskap og demokrati

- Målet med forskningssenteret er å sette fokus på hvordan landskapet betyr noe for mennesker, sa NMBU-dekan Eva Falleth da senteret ble lansert på NMBU mandag.

Verdens første forskningssenter som kobler landskap og demokrati

- Jeg synes det er veldig inspirerende med ideen om et nytt forskningssenter for landskapsdemokrati, sa Michael Jones, professor i geografi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), under mandagens lanseringsseminar for det nye forskningssenteret Centre for Landscape Democracy (CLaD).

Jones var en av flere internasjonalt ledende eksperter innen landskapsdemokrati som innledet da NMBUs Institutt for landskapsplanlegging (ILP) inviterte til lanseringsseminar.   

Forskningssenteret fikk også mye medieoppmerksomhet.

Hva er landskapsdemokrati?

Blant annet ble Eva Falleth, dekan for NMBUs fakultet for Samfunnsvitenskap, i NRK Østlandssendingens morgensending spurt om hva lanskapsdemokrati egentlig er og hva som er målet med det nye senteret:

- Landskapsdemokrati inneholder flere ting. La oss begynne med ordet landskap. Folk har et inderlig sterkt forhold til landskapet eller de fysiske omgivelsene rundt seg, jeg vil kanskje kalle det grønn kjærlighet, og demokrati det henspiller på det offentlige rom - hvordan vi bruker og tar i bruk det offentlige rom, sa hun, og trakk noen historiske linjer:

- For 100-150 år siden var landskapet noe man betraktet: I parkene var det små gjerder og så gikk man på veiene, i dag, hvis du ser Frogner parken en soldag, ligger folk henslengt i parken i sola og griller – det er et eksempel på hvordan folk tar i bruk demokratiet, sa Falleth.

Hun forklarte at senteret, som ledes av ILP-professor Shelley Egoz, skal forske på mange ting, f. eks på hvordan folk tar i bruk byskogene sine og hvordan bruken gjør at folk greier å bevare og forvalte byskogene sine. Et annet eksempel, som det forskes mye på her på Ås, er hvordan fysiske omgivelser påvirker helsa vår. 

Samler NMBUs ekspertise

- Målet med senteret er å styrke, og sette fokus på, hvordan landskapet betyr noe for mennesker. Hvis du leser avisene, og det gjør vi jo alle, vet du at dette er veldig viktig: Folk har et enormt engasjement for dette, men vi trenger mer fokus på det, både i forskning og i undervisning, sa hun.

Hun påpekte videre at et forskningssenter på en måte er en prioritering av hva NMBU ønsker å gjøre, senteret vil være et kraftsenter for å samle ressursene universitetet har på området.

- Vi passer jo veldig bra til å drive med landskap: Vi har en av verdens eldste landskapsutdannelser, vi driver med planter, driver med miljø, driver med helse og gjennom dette senteret kan vi sette fokus og samle disse ressursene – da kan vi få til noe veldig, veldig bra, konkluderte hun.

Eva Falleth foran Urbygningen, Campus Ås. Foto: Håkon Sparre

Andre eksempler på aktuelle norske debatter hvor landskapsdemokrati inngår som en sentral del av debatten er blant annet debatter om allemannsretten, tradisjoner for å kunne demonstrere fritt på offentlige plasser som Youngstorget og byrom brukt til offentlig sorg og spontane «minnesmerker» som f. eks etter Kong Olavs død i 1991 og etter Breiviks terrorangrep i Oslo og på Utøya i 2011.

EU-konvensjonen som satte landskapsdemokrati på agendaen

Sentralt i mange av debattene og utfordringene rundt landskapsdemokrati, står The European Landscape Convention (ELC).

ELCs formål er å fremme europeisk landskapsvern,- forvaltning og –planlegging, og å organisere europeisk samarbeid rundt dette. Konvensjonen trådte i kraft i 1 mars 2004. Norge var det første landet som ratifiserte ELC i oktober 2011, og per juni 2013 hadde 38 av Europarådets medlemsland ratifisert konvensjonen.

Shelley Egoz, leder for det nye forskningssenteret innen landskapsdemokrati (CLaD) og professor ved ILP, ledet CLads lanseringsseminar.
Shelley Egoz, leder for det nye forskningssenteret innen landskapsdemokrati (CLaD) og professor ved ILP, ledet CLads lanseringsseminar. Foto: Håkon Sparre

I sitt foredrag på lanseringsseminaret viste Jones til at en målsetning for ELC, beskrevet i paragraf 64 i en ELC-rapport fra 2000, er «å la lokale aktører i hele Europa delta, og dermed skape et ekte landskapsdemokrati».

Han påpekte at en slik målsetning både byr på muligheter og utfordringer, noe vi ser med de fleste former for brukerinvolvering – enten det er lokaldemokrati eller publiseringsdemokrati.

Utfordringer og muligheter rundt brukerinvolvering

Jones viste til seks begrunnelser for offentlig deltakelse/ brukerinvolvering: Å styrke lokal identitet, demokratisering, legitimitet, informasjonsutveksling, håndtere konflikter, heterogenitet og sosial rettferdighet.

Deretter listet han opp utfordringer ved offentlig deltakelse, deriblant at det kan være kostbart og tidkrevende, apati blant de man ønsker å involvere, konflikter på grunn av inkompatible mål blant interessenter og borgere, kompromisser kan føre til sub-optimale løsninger, varierende grad av reell deltakelse, symbolpolitikk (kan være åpent for manipulasjon) og stabile og selvforsterkende elitære maktstrukturer.

- Vi kan konkludere med at brukerinvolvering kanskje ikke er lett, men det kan ikke heller ikke ignoreres i en verden hvor forventningene til brukerinvolvering er så store, sa Jones.

Her viste han blant annet til demokratiseringen vi har sett med internett og sosiale medier, og de følgelig økte forventningene om å kunne delta og påvirke. Men han ropte varsku mot å bli blind for verdien av grasrotengasjement.

Grasrotengasjement, dugnad og sosial kontroll

- Da ELC ble introdusert ble brukerinvolvering virkelig satt på den politiske agendaen, noe som resulterte i en rekke prosjekter inspirert av ELC. Men disse var alle ovenfra-og-ned initiativer. Jeg frykter det er en viss fare for at vi glemmer grasrotengasjement, sa han.

Kenneth Olwig, professor i landskapsplanlegging ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), viste under seminaret til at det norske begrepet om dugnad kan betrakters som en form for direkte landskapsdemokrati, hvor reguleringen skjer indirekte som en form for sosial kontroll.

Deltar du ikke på borrettslagets dugnad slutter kanskje naboene dine å hilse på deg. Han påpekte at mye innenfor landskapsfeltet handler om slike uskrevne regler – som allemannsretten. Allemannsretten er noe som ofte virkelig engasjerer, og noe vi ikke minst ser i Norge i debattene om ferdselsrett i strandsonen.

Miljø og bærekraft

- Det er ofte på det lokale nivået vi ser folk være oppmerksomme på og engasjere seg i konfliktene om landskapsdemokrati, påpekte Jørgen Primdahl, professor i landskapsplanlegging ved Københavns universitet.

Lanseringsseminaret kom også inn på en rekke konkrete problemstillinger og kontroverser rundt landskapsdemokrati knyttet til miljøvern og bærekraftig utvikling.

- Landskapsdemokrati handler også om å ta vare på det beste vi har innen landskap for fremtidige generasjoner, understreket Finn Arler, førsteamanuensis i human økologi og bærekraft, og leder for Senteret for anvendt etikk ved Ålborgs universitet.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:29