Meny
Arkiv
2014

Overvåking av mulig utslipp fra russisk atomubåt i Barentshavet

Norske og russiske eksperter er på forskningstokt til den sunkne russiske atomubåten K-159 som ligger  på 246 meters dyp i Barentshavet for å kartlegge mulig radioaktive forurensningen. Prøvetaking av vann, sedimenter og fisk er i gang.

Overvåking av mulig utslipp fra russisk atomubåt i Barentshavet

Ubåten K-159 sank på Kildinbanken under slep fra Gremihka på vei til opphugging i Murmansk den 30. august 2003. Den inneholder omkring 800 kilo brukt kjernebrensel og ligger på 246 meters dyp, mindre enn 130 kilometer fra grensen til Norge.

Viktig fiskeområde - stor internasjonal interesse
Forskerne fra Strålevernet, Havforskningsinstituttet og Hans Christian Teien fra NMBU/CERAD SFF skal sammen med russiske forskerne undersøke nivåene av radioaktiv forurensning i vann, sedimenter og fisk i områdene der ubåten ligger. Teien skal spesielt ta prøver til avanserte målinger av isotopforhold av transuraner (plutonium, uran) for å identifisere utslippskilder. Kildinbanken er et viktig fiskeområde og det er stor internasjonal interesse for resultatene fra toktet som finansieres gjennom regjeringens atomhandlingsplan.

Toktet gjennomføres av ekspertgruppen for undersøkelser av radioaktiv forurensning i nordlige områder, hvor professor Brit Salbu, ved NMBU Institutt for miljøvitenskap (IMV)/CERAD SFF er medlem.

- Det er viktig å avdekke om det er lekkasje av radioaktivitet fra u-båten som ligger i Barentshavet, ganske nær Norge. Er der lekkasje må vi vurdere langtidskonsekvensene for det nordlige havområdet, er det ikke lekkasje kan vi avkrefte spekulasjoner om radioaktiv forurensning av fiskeriressursene i Barentshavet, sier professor Brit Salbu.

Eventuell heving av båten
Det er også inngått et samarbeid for å gjennomføre konsekvensvurderinger knyttet til eventuell heving av ubåten, hvor Strålevernet, Meteorologisk Institutt og NMBU/CERAD SFF deltar. Det er Russland som avgjør hva som skal skje med vraket.

Hovedansvarlig for toktet på russisk side er Det føderale byrået for hydrometerologi og miljøovervåking, Roshydromet.

Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, deltar også som observatør.

Omfanget av brukt atombrensel, reaktorer og annet radioaktivt avfall på havbunnen i Karahavet og i den russiske delen av Barentshavet er stort.

Både sivile og militære etater i Russland har dumpet radioaktivt avfall her siden 1950-tallet. Norge og Russland har hatt felles tokt til dumpingsområdene i Karahavet og Novaya Zemlya i 1992, 1993, 1994 og senest i 2012, hvor IMV/Isotoplaboratoriet har deltatt

Mer informasjon hos Statens strålevern

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:28