Meny
Arkiv
2014

Plei tarmen din

Visste du at 1 kg bakterier bor i tarmen din? Du er vert for en hel haug med ulike bakterier. De fleste av disse bor i tykktarmen.

Plei tarmen din

Fiber er godt for magen.
Fiber er godt for magen. Foto: Shutterstock

Hver og en av oss har vår egen bakterieprofil i tarmen, på samme måte som hver og en av oss har vår egen DNA-profil. Disse bakteriene trenger naturlig nok riktig og god mat for å vokse og utvikle seg til å gjøre gode gjerninger for deg. Dehar viktige funksjoner knyttet til modning av tarm og immunsystemet, ekstrahere ut energi av, produsere viktige vitamniner i maten og beskytte mot uønskede bakterier. Maten påvirker altså sammensetningen av tarmens mikrobiota. Tarmslimhinnen har en viktig funksjon med å kommunisere mellom innholdet i tarmen og tarmveggen.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om fordøyelsen og hvordan matkomponenter påvirker bakteriene i tarmen, og det ligger mye uoppdaget innen dette området. NMBU-forskere spår at fordøyelsessystemet blir et av de viktigste forskningsområdene i årene fremover.

Trøbbel i tarmen
Men bakterier er også assosiert med sykdommer i tarmen.

Det virker som om fedme fører til bestemte endringer i sammensetningen av tarmfloraen. Foreløpig vet ikke forskerne om det er fedme som forårsaker disse endringene, eller om det er endringer i tarmfloraen som bidrar til utvikling av fedme. Man har blant annet sett at effekt av fedmeoperasjon bidrar til å gjenskape barrierefunksjonen i tarmen. Inflammatoriske tarmsykdom er en annen.

Professor Tor Lea skisserer en utvikling med fremvekst av kroniske betennelsessykdommer som henger sammen med utviklingen av det moderne industrisamfunnet, der fordøyelsessystemet står sentralt i utvikling av livsstilssykdommer.

I det siste har forskerne også en formening om at bakteriene i tarmen har en påvirkning på vår sinnstilstand. Men hvordan er det mulig at det kan være en sammenheng mellom tarm og hjerne?

Professor Knut Rudi forklarer at de har oppdaget en spesiell kortkjedetfettsyre som transporteres fra tarmen og opp til hjernen. Denne ser ut til å kunne påvirke overføring av nerveimpulser. Foreløpig har studier bare blitt gjort på dyr, men det er flere forskningsmiljøer som interesserer seg for dette, også forskere ved NMBU.

Etableres de første leveårene
Bakteriene i tarmen etableres allerede i morkaka. Fra barnet blir født og frem til 2-3 års alderen skjer det store endringer i tarmen og i sammensetningen av tarmbakteriene. Ja, faktisk så store endringer, at forskerne vil være i stand til å kunne skille et barn på to måneder fra et barn på ti måneder bare ved å se på tarmfloraen.

I 2-3 års alderen stabiliseres bakteriefloraen, og hver og en av oss har sin egen bakterieprofil. Bakteriefloraen er rimelig stabil frem til 60-70 års alderen, da den igjen endrer seg.

Spis fiber og grønt
Det er gjort mange forsøk på mus, og mye forskning viser at enkelte produkter har en bedre innvirkning på tarmhelsa vår, og dermed også på helsa. Tester på mus viser at eldre mus som fikk servert mye fiber, i kosten hadde mer stabil helse. Her ligger en god mulighet for norsk matindustri til å utvikle fiberrik kost til eldre, sa forsker Marije Oostindjer ved NMBU på et seminar om mat, fordøyelse og helsa vår nylig.

Undersøkelser viser også at grønne grønnsaker hindrer utvikling av inflammasjon. Oppfordring fra forskerne er derfor: spis grønne grønnsaker.

EU tillater ikke å merke matvarer som helsefremmende produkter, selv om enkelte produkter etter hvert har mye forskning som underbygger helseeffekter, som for eksempel LGG-bakterien i Biola.

Enzymer fra mennesker
Fordøyelse er ett av områdene det forskes mye på. Forskerne vil vite hvordan ulike komponenter i maten påvirker fordøyelsen. Tidligere brukte man enzymer fra dyr for å simulere fordøyelsesprosesser i laboratoriet. Takket være samarbeid mellom industri, sykehus og forskning kan forskerne i dag undersøke humane enzymer.

Professor Gerd Vegarud forteller at forskerne gjør dette for å finne ut hvilke typer matkomponenter som gir en sakte fordøyelse, og hvilke som gir en rask. Samtidig ser forskerne på interaksjonen mellom for eksempel protein, fett, karbohydrater mm i fordøyelsessystemet. I dag bidrar studenter til å donere tarm- og magesaft til dette viktige forskningsområdet.

Denne modellfordøyelse med humane enzymer benyttes i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter for å studere nedbryting av protein, fett, karbohydrater og fiber fra ulike typer av mat.

Les mer om forskningsområdet på NMBUs matblogg

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:28