Meny
Arkiv
2014

NMBU deltar i Forsker grand prix

NMBU har flere dyktige deltagere i årets Forsker grand prix.

NMBU deltar i Forsker grand prix

Forsker grand prix er forskningsformidlingens grand prix.

Ti Ph.d/dr. philos kandidater blir drillet i å presentere forskningen sin og kjemper om dommernes og publikums stemmer.

Arrangementet er gratis
Bli med og stem frem den beste forskningsformidleren i Oslo og Akershus.
Forsker grand prix Oslo arrangeres tirsdag 23. september kl. 18.00-20.30 ved Sentrum scene.
Les mer om alle kandidater på Forsker grand prix Oslo sin hjemmeside.

NMBUs deltagere:

Forsker Gisken Trøan (NMBU), fotografert i forbindelse med deltagelse i Forsker grand prix høsten 2014.
Foto
Benjamin A. Ward / HiOA
Gisken Trøan ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap:

"Du drikker det kua spiser"

Jeg er vokste opp i fjellbygda Vingelen og fikk raskt interesse for dyr og natur. Dette brakte meg videre til studier på Ås, og biokjemi åpnet øynene mine for kjemi og ernæring, og hvilket spennende fagfelt dette er. Jeg har aldri angret et øyeblikk på at jeg takket ja til jobben som stipendiat på jod i melk. Og daglig bryne jeg meg på både kjemi- og ernæringsspørsmål. Visste du forresten at det i et glass melk er stort antall ulike komponenter, et av disse er jod.

Mitt doktorgradsprosjekt
Jod inngår i de livsviktige hormonene i skjoldbruskkjertelen som vi alle trenger hver dag. Spiser vi for lite jod kan det gi helseproblem som struma, økt fosterdødelighet og unormal hjerneutvikling. Den jevne nordmannen får over halvparten av joden sin fra melk og melkeprodukter.

Hvorfor inneholder melk mye jod?

Forklaringen er at kyrne får tilsatt jod gjennom fôret sitt, og mye av denne joden overfører de til melk. Da er vel problemet løst, tenker du kanskje.

Nei, dessverre. Nyere forskning fra mitt fagmiljø på Ås viser at jodmengden i melk er halvert de siste 10 – 15 årene. Det skaper utfordringer for vår helse og spesielt for grupper i samfunnet som har et økt behov for jod slik som gravide, ammende og barn, som kan få for lite jod. Hva er årsaken? Jo, det skal jeg finne ut i min forskning. Hittil har jeg resultater som tyder på at vi kan være på vei mot en løsning som kan optimalisere jodinnholdet i melk.

Min karrieredrøm
Målet er at min forskning kan bidra til å løse utfordringen med redusert jod i melk. Jeg arbeider for å finne fram til hvilke faktorer som påvirker overføringen av jod fra fôr til melk og dermed sikre melk med et optimalt innhold av jod. Jeg trives godt j jobben med ernæring og i framtiden ønsker jeg å arbeide med lignende problemstillinger, også etter endt doktorgrad.

Doktorgradsstipendiat Rannveig M Jacobsen.
Foto
Benjamin A. Ward / HiOA
Rannveig M. Jacobsen ved Institutt for naturforvaltning:

"Samarbeider skogens ryddehjelp?"

Jeg får være ærlig og innrømme at jeg satt ikke på kne i gresset fra barnsben av og stirret på maurene som gikk forbi. Det begynte jeg først med i tjueårene. Nå ler vennene mine av at jeg ligger på magen med kompaktkameraet mitt og prøver å få det til å fokusere på en altfor liten bille.

Universitetet i Ås gjorde meg til entomolog, altså insekt-gærning. Det var alt for mange spennende insektfag med flinke lærere. Dessuten ble det ansatt to dyktige og vennlige professorer i entomologi rett før jeg skulle skrive master. Da disse flotte damene utlyste en stipendiatstilling om insektøkologi rett etter at jeg leverte masteren var jeg solgt. Det måtte bli insekter på meg.

Mitt doktorgradsprosjekt
Skogen er full av trær. Skogen er ikke full av døde trær. Hvor blir det av de døde trærne?

Først ute er gjærsoppen. Den bobler og syder i sevja under barken. Deretter kommer sevjebillene. De lukter alkoholen fra gjærsoppen på lang hold. Så blir det fest! Gjestene strømmer på. Her er det fest for trebukker, barkbiller, snutebiller, barksopp, kjukesopp, hattsopp. Helt til det døde treet bare er en mosehaug.

Jeg forsker på samspillet mellom alle disse artene som rydder skogen for oss. Det jeg lurer mest på er om noen insekter og sopp er avhengige av hverandre. I så fall må vi jobbe med bevaring av insekter og sopp samtidig, vi kan ikke tenke på en av gangen.

Det paradoksale med insekter og sopp i død ved er at de spiser opp sitt eget levested. Til slutt må de dra videre til en ny trestokk. Insektene kan fly, men hva gjør soppen? Jo, den lager tusenvis av bittesmå sporer. Noen blir tatt av vinden og blåser langt avgårde før de faller ned. Da er det helt tilfeldig om sporene treffer en passende trestokk eller ikke.

Men noen sporer setter seg fast på vedlevende insekter, slik som pollen på bier. Jeg tror mange sopp på denne måten haiker med insekter på vei til nye trestokker. For å sjekke dette har jeg satt opp fluenetting rundt noen trestokker for å stenge ute insekter. Kanskje er det da noen sopp som ikke dukker opp på disse trestokkene, men som jeg finner på trestokker uten fluenetting. Det kan bety at nettopp disse soppartene er avhengige av å haike med insekter. For å ta vare på den soppen må vi altså ta vare på insektene som sprer den. Ellers får vi ingen ryddehjelp.

Min karrieredrøm

Noe av det jeg liker aller best ved stipendiatstillingen er muligheten til å undervise. Forskning er spennende, men jeg blir rett og slett glad av å formidle kunnskap til interesserte studenter. Jeg vil gjerne fortsette å lære andre om naturen. Gjerne studenter, men rådgivning eller media virker også interessant. Jeg vil bevare miljøet gjennom kunnskap og naturglede.

Alice Budai ved Bioforsk/NMBU, Seksjon jordkvalitet og klima:

"Biokull gir bedre jord og klima"

Hvordan skal vi skaffe nok mat til en økende mengde av mennesker?  Hvordan skal vi produsere mer mat uten å ødelegge miljøet? Jeg har vokst opp i forskjellige land hvor jeg opplevde store forskjeller når det gjelder hvilken tilgang folk hadde til god, trygg og sunn mat og andre ressurser. Denne erfaringen har vært avgjørende for min interesse for miljø. I mange år har jeg fulgt opp denne interessen, og arbeider aktivt for å bidra til en bedre verden og en bedre livskvalitet. I dag er jord en av våre viktigste ressurser og det arbeider jeg med.

Mitt doktorgradsprosjekt
Når du spiser et godt måltid mat tenker du neppe på hvor mye olje eller energi som ble brukt for å produsere den. Du tenker nok heller ikke på hvor mye karbon som forsvant fra jorda bare for å skaffe nok fôr til dyrene når du spiser et kjøttmåltid.  Du tenker nok heller ikke så mye på at god jord gir mer mat og bedre ernæring.

Dyrking av korn, poteter og grønnsaker krever vanligvis intensiv bearbeiding av jord. Dette fører til mindre karboninnhold i jord og tap av produksjonsevne. I tillegg øker faren for klimaendring på grunn av en stadig høyere mengde av karbondioksid i atmosfæren. 

Jeg forsker på biokull. Med riktig bruk kan biokull bidra til økt karboninnholdet i jorda og bedre jordkvalitet.  For å øke karboninnhold i jorda har bøndene alltid tilført husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel i tillegg til avlingsrester. Men planterester bryter raskt ned og en mer effektiv måte å lagre karbon i jord er å forkulle planterester først.  Bruk av biokull i jord er en urgammel jordbruksmetode som har i det siste fått stor oppmerksomhet. Hvis denne spennende teknologien skal bidra til å øke karboninnholdet i jorda, må biokullet være mer stabil mot nedbryting.  Og siden matproduksjon i overskuelig fremtid er basert på fruktbar jord, må vi også teste om biokull faktisk kan gjøre jorda bedre.  Mange sier at biokull er jordas nye sorte gull.

Min karrieredrøm
Jord er viktig for forutsetning for liv, og en bedre forståelse av jord gir mulighet til å skape et bedre vilkår til andre levende organismer.  Hvis jeg kan jobbe med jord både i forskning og i hverdagsliv, da vil jeg føle meg heldig.

 

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 8. september 2017 - 10:27